Bekymringsmelding fra hjemmetjenesten i Halden kommune

BEKYMRET: Tre sykepleiere ansatt i hjemmetjenesten har sendt en bekymringsmelding til Halden kommune. De mener de daglig opplever situasjoner som fører til uforsvarlige situasjoner.

BEKYMRET: Tre sykepleiere ansatt i hjemmetjenesten har sendt en bekymringsmelding til Halden kommune. De mener de daglig opplever situasjoner som fører til uforsvarlige situasjoner. Foto:

Av

Ønsker med dette å informere dere om noe av det som skjer i hjemmetjenesten i kommunen vår da vi daglig opplever situasjoner som fører til avvik, uforsvarlige situasjoner og handlinger som går ut over brukerne våre og oss som tjenesteutøvere.

DEL

Meninger

Hittil i år er det 8-10 sykepleiere som har sagt opp sine stillinger, flere av disse oppgir at de slutter fordi de opplever arbeidssituasjonen som uforsvarlig. Flere av dem har drøftet sine bekymringer med avdelingsleder og virksomhetsleder uten at situasjonen har blitt tatt på alvor.

Noen eksempler på hvorfor sykepleierne opplever hverdagen som uforsvarlig:

· Svært mange ufaglærte på jobb. De fleste kveldsvaktene er bemanningen 1 sykepleier, 1 fagarbeider og resten ufaglærte. Dette fører noen ganger til at sykepleierne må til enkelte av brukerne på de ufaglærtes lister for å utføre de prosedyrene som krever kompetanse. MEN enda oftere skjer det at noen av de ufaglærte selv utfører prosedyrene de ikke har kompetanse til. Dette skjer fordi noen av dem ikke har innsikt i viktigheten av kunnskap/kompetanse i enkelte prosedyrer men også fordi sykepleier/fagarbeider ikke har tid/mulighet til å ta over oppdragene.

· Veldig ofte er det mangel på sykepleier på enkelte soner spesielt på kveldsvakter men dette kan også skje på dagvakter. Sykepleierne må da ha bakvakt for flere soner og ta oppdrag som krever kompetanse på denne sonen også.

· De fleste pasientene som blir utskrevet fra sykehus eller helsehus kommer også som regel hjem på ettermiddag/kveld og de fleste av disse trenger vurderingsbesøk samme kveld. Når vi da har en egen arbeidsliste med faste oppdrag, bakvakt for en sone til der vi ofte må inn å ta enkelte oppdrag, vurderingsbesøk hos ny pasient som ofte må trygges i situasjonen, medisiner må ordnes og epikriser leses så begynner dagen å bli hektisk. Svært mange (fler og fler dessverre) kommer hjem uten både epikrise, medisiner og resepter. Dersom de kommer hjem med medisiner/resepter må vi klargjøre disse uten mulighet for dobbeltkontroll da vi faktisk er alene sykepleier på jobb.

· Vi har ufaglærte som bytter på kompliserte/kroniske sår og ved flere tilfeller har dette ført til alvorlig forverring av såret og det har også dessverre endt opp med at pasienter har måttet amputere. Ved sår er det ikke bare det at ufaglærte bytter på dem som kan skape utfordringer men også det at den enkeltes vurderinger og observasjoner er svært forskjellige da erfaringen vi har fra tidligere er med på å farge dette. Hadde det vært en liten gruppe som var ansvarlig for behandling og oppfølging av denne gruppen hadde det gitt bedre kontinuitet og mest sannsynlig bedre resultater for pasientene.

· Det har også skjedd at avdelingsleder har nektet å la utdannet sårsykepleier vurdere sår/sårbehandling da leder mener at sonen brukeren tilhører selv har nok kompetanse i forhold til dette. I hjemmetjenesten har vi pr i dag en sykepleier med videreutdanning innen sår, men det finnes selvfølgelig andre ansatte med sporadiske kurs, som blant annet blir holdt av utstyrsleverandør.

· Ansatte velger å ignorere sårprosedyrer satt av fastleger, hudleger og sykehus da de selv mener å ha bedre kunnskap rundt dette. Prosedyrer blir også endret/ikke fulgt opp grunnet mangel og kostnad på utstyr.

· Mangel på utstyr fører til at vi ikke kan følge opp riktige prosedyrer. Bakgrunnen for mangel på utstyr er i noen tilfeller restriksjoner på bestilling på grunn av økonomi og andre ganger fordi de som har ansvar for bestilling ikke har tid til å følge opp bestillinger grunnet andre arbeidsoppgaver.

· I perioder er arbeidsbelastningen så stor at vi ikke har tid til å sjekke E-linker i løpet av vakten og dette har ved flere tilfeller ført til at pasienter ikke har fått besøk og at medisinendringer ikke blir fulgt opp fort nok.

· Svært mange avvik i forhold til medisiner. Daglig opplever vi pasienter som ikke har fått sine medisiner fordi ansatte ikke følger opp godt nok. Det er flere årsaker til dette. At vi glemmer å legge ut der brukerne tar selv, vi ikke har tid/tar oss ikke tid til å se at pasienten tar de der vi må følge opp dette. MD og dosetter blir ikke tatt inn for å gjøre endringer noe som igjen kommer som en følge av tidsmangel og arbeidspress. Flere av pasientene har privat multidose og da skal ikke vi ha oversikt over pasientens medisiner eller hjelpe til med utleveringen av disse. Av og til gjør leger endringer på medisineringen også hos disse brukerne. Da må vi av og til inn og legge dosetter med endringer frem til MD er oppdatert. Dette skaper derimot konflikt innad i systemet da de ikke har vedtak på denne tjenesten og vil ikke få det da de til vanlig mestrer MD. I tiden fra endring til endring er utført utfører vi da en tjeneste brukeren ikke har og må «skjule» dette ved å unngå å dokumentere.

· Depottabletter gis med for kort eller for langt mellomrom og pasienten oppnår derfor ikke optimal effekt. Bakgrunnen for dette kan være press på arbeidslister men også mangel på kunnskap hos de som setter opp arbeidslistene. Det viktigste er dessverre at listene går opp og ikke at pasienten får riktig medisin til riktig tid.

· Parkinsonmedisiner der tidspunkter ikke blir fulgt. Samme årsaker som under forrige punkt.

· Pasienter har fått innlagt kateter på sykehus. Disse har ved flere tilfeller falt ut da vi «glemmer» å sjekke ballong. Bruker har måttet re operere suprapubiskateter da prosedyrer ikke har blitt fulgt godt nok opp.

· Mange avvik og mye rot også på medisinrom. Mangel på dobbeltsignering på A og B preparater. Flere episoder med antatt svinn. Tar svært lang tid å få resepter fra en del fastleger noe som fører til at pasientene ikke får de medisinene de står på.

· På enkelte soner kan det være 5 sykepleiere på jobb på dagtid og da har 3 av disse «assistentlister» som ikke krever noen form for kompetanse. Andre soner kan samtidig ha en sykepleier på vakt som blir sittende med alt ansvar alene. Med et bedre samarbeid mellom sonene kunne disse ressursene blir bedre fordelt og kompetansen blitt brukt riktig.

· I følge lovverket skal det i grunnbemanningen være en sykepleier på hver sone for å sikre forsvarlig drift. Ved sykdom blir ofte sykepleiervakter dekket opp med fagarbeidere eller ufaglærte. Dette fører til at en sykepleier må være bakvakt for flere soner noe som igjen fører til flere arbeidsoppgaver og økt stress. Det skaper også en utrygghet for de andre som er på jobb siden de ofte kontakter sykepleierne med spørsmål om medisinering, insulin eller observasjoner de gjør hos brukerne. Som bakvakt på annen sone kjenner man dessverre ikke til alt rundt pasienten, tiltak og prosedyrer er ikke alltid oppdatert i Gerica og ansvarlig sykepleier kan derfor ikke alltid gi gode svar. Dette kan igjen skape utrygghet og sykepleieren blir ikke den støtten/tryggheten man skal og bør være.

· Svært høyt sykefravær som i mange tilfeller er en direkte følge av for stor arbeidsbelastning. Dette fører ved en del tilfeller til at vi må fordele enda en arbeidsliste på allerede fulle arbeidslister noe som igjen går ut over brukerne våre da vi rett og slett ikke har tid til å gi den hjelpen de har krav på og behov for.

· Det utføres daglige avvik da flere av de ufaglærte har fått tillatelse til å utføre arbeidsoppgaver de overhodet ikke har kompetanse til.

· Flere nyutdannete sykepleiere/vernepleiere som har fått for dårlig opplæring og da står i situasjoner de ikke takler. For eksempel CADD-pumper som de ikke aner hvordan fungerer, satt vagitorie i urinrør x fler, bandasjer satt feil vei. Selv om det i utgangspunktet er den ansatte sin plikt å skaffe seg nødvendig kunnskap bør det også være ledernes ansvar å finne ut av hva den ansatte har av erfaring fra tidligere og hva vedkommende har behov for av opplæring for å mestre arbeidsoppgavene.

· Enkelte leger svarer aldri på E-linker noe som fører til at vi gir pasienten medisiner som skulle vært seponert. Har for eksempel prøvd å få kontakt med en fastlege i kommunen siden november i fjor da en pasient fikk økt dose smertestillende for en periode. Har i 10 mnd stått på samme dose siden vi ikke får svar på hvor lenge denne perioden skulle vare.

· Flere av avdelingslederne har ikke lederutdanning. Samt at de har svært mange arbeidsoppgaver og en følge av dette er at de ikke klarer å ha forventet oversikt over både pasient-gruppen og de ansatte. Dette fører til mange løse tråder og lite kontinuitet.

· Siden alle ansatte jobber med alt fører dette også til at det er mye rundt pasientene som ikke blir fulgt ordentlig opp. I en hektisk hverdag dreier dessverre alt seg bare om å holde hodet over vann og gi den enkelte pasient det mest grunnleggende av hjelp og å komme seg videre til neste.

· Arbeidsmiljøet oppleves av mange som svært dårlig. Noe som kan være en følge av en hektisk hverdag med for mange arbeidsoppgaver der hvert eneste tiltak/besøk har sine estimerte minutter. Mange av de ansatte føler seg styrt av disse minuttene og stresser med å få utført tiltakene. Flere gir uttrykk for usikkerhet dersom de bruker mer enn estimert tid hos pasienten. Viktigere å holde tidsskjema enn å se pasienten noe som fører til at man ofte opplever å gjøre en dårlig jobb.

· Arbeidsmiljøet preges også av at hjemmesykepleien i over 8 år har hatt tilhold i «midlertidige» lokaler i påvente av noe nytt og fast. Disse lokalene………..

· Det har også over en lang periode vært planlagt sammenslåing/endring fra 4 til 3 soner. Datoen for denne endringen har blitt forskjøvet svært mange ganger noe som for mange skaper en stor usikkerhet for fremtiden. Man vet ikke hvilken sone man skal tilhøre, hvilke kollegaer man får eller hvilken leder man får. En liten arbeidsgruppe sitter med all info rundt dette men de ansatte holdes fortsatt uvitende om hva som skal skje da de pr i dag ikke har funnet egnet lokale for å gjennomføre denne endringen.

· På enkelte soner har det også vært flere personalsaker som har pågått over flere år. Enkelte personer har fått mange klager fra både kollegaer og pasienter da de er respektløse og «tråkker på» andre. Det har i flere tilfeller blitt gjennomført flere møter uten at dette har fått noen konsekvenser. Dette dreier seg om de samme personene gjentatte ganger, men de som opplever disse krenkelsene blir ikke tatt på alvor. Får man mange klager på seg bør vel dette få konsekvenser?

· Av tidligere erfaring har flere av oss opplevd at det å gi de ansatte mere konkret ansvar (f.eks. sår-gruppe, demens-gruppe, rus/psykiatri-gruppe) ført til at det utføres en bedre jobb grunnet kontinuitet og selvfølgelig ansvarsfølelsen og at det for pasienter og brukere fører til økt trygghet og bedre ivartagelse.

· Kort oppsummert opplever mange av oss i hjemmesykepleien i Halden å ha en tøff og uoversiktlig hverdag der vi ikke har tid til å yte den omsorgen vi trodde vi ble ansatt for å gi. Og pasientene/brukerne våre får dessverre heller ikke den hjelpen og omsorgen de har rett og krav på.


Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags