Hammerslagene runger ut i den stille, klare kvelden. Og kullrøyken stiger til værs fra pipa i smia til smeden i Sund, et vakkert, lite fiskevær langt ute i Lofoten. Inne i smia står en kandidat som skal ta svenneprøve i kunstsmiing; Jens-Erik Wielsgaard Langstrand, som bor på Prestebakke.
Prestebakke
Det har vært et langt lerret å bleike, for svenneprøve som fagsmed forutsetter fem års praksis. Som forutsetter læresteder.
Som nesten ikke fins, i et land, og i en tid, hvor det er langt mellom smedene. Men det stopper ikke Jens-Erik Wielsgaard Langstrand, som har dette mantra: « Du må gjøre de rette tingene! »
Han har forflyttet seg hyppig på kartet, fra København i sør, til Lofoten og Gratangen i nord. For å lære smedfaget, og få skape i jern.
Opprinnelig kommer han fra Ibestad i Troms. Etter mange år i Oslo, bor han nå på Prestebakke, der han har sin egen smie.
Yrke i renessanse
Langstrand nekter for at smedyrket er utdøende. Han hevder derimot at det er et yrke i renessanse.
- For et par år siden startet jeg å holde kurs i smedfaget. Her møter jeg mange unge mennesker, som ønsker lære mer. Dessverre er det ikke noe tilrettelagt forhold for utdanning her til lands, men vi har en smedforening som jobber for å etablere et fast læresenter, slik våre naboland har, sier den ferske fagsmeden.
Han er fascinert av ilden, varmen, og det å forme jern. Formspråket hans er enkelt, han er inspirert av alt som er organisk, særlig blomster.
Dekorative lysestaker pyntet med blader blir til av rødglødende jern i plastisk tilstand. Nesten som å forme marsipan, ifølge IT-mannen, som meldte seg ut av bylivets mas og jag.
IT-sjef
- Etter å ha jobbet som offiser i forsvaret i 10 år, etablerte jeg meg som IT-rådgiver med base i Oslo. Jeg solgte mine tjenester til små og store bedrifter, både i offentlig og privat sektor. Det gikk bra veldig lenge.
Men så ble jeg ansatt som IT-sjef i en stor kommune. Etter seks måneder opplevde jeg at kommunen valgte å sette bort IT-driften uten anbudsinnbydelse. Det var svært frustrerende, jeg følte meg som et «gissel».
Det var et løp jeg ikke ville være med på. Jeg kompromisser ikke så lett med mine verdier, hva jeg oppfatter som rett og galt, sier Langstrand.
Konflikten var et faktum, det hele endte i et sluttvederlag på 200.000 kroner.
IT-mannen var kommet inn i en prosess hvor det bød han imot å være del av store organisasjoner. Han hadde fått nok av uformelle nettverk, intriger, og skjulte agendaer.
Kan leve for det
- Lønna var lukrativ, men motivasjonen for IT-jobbing borte. Jeg modnet vel, og fikk øynene opp for de virkelige verdier. For alt som er vakkert. Lærte meg å se de små detaljene i naturen. Blomster og fugler.
Jeg er grusomt heldig, for jeg har tre sønner, de anser jeg som min kapital. Og jeg prøver hele tiden ikke å ta dem for gitt, sier han ettertenksomt.
Behovet for å gå inn i noe «basic» ble stadig sterkere, og i smia fant han dette. Hobbyen ble til yrke.
- Jeg får ofte spørsmål om jeg kan leve av dette. Da svarer jeg på fleip: Nei, men jeg kan dø av det. Og jeg kan i alle fall leve for det, sier han med et ubarbert glis, mens han drar det som skal bli et fuglebad ut av kullglørne i essa. For så å dundre løs på det med hammeren slik at hørselsvern øyeblikkelig blir påkrevd.
Blir satt pris på
- Da jeg flyttet til Prestebakke, opplevde jeg det vanskelig å komme inn i lokalmiljøet der. Innflyttere blir jo ofte sett på med en viss skepsis i små bygder.
Men da de oppdaget at jeg kunne smi, ble jeg fort akseptert. Jeg fikk oppdrag av ulik art, og ble fast smed for historielaget som nå bare kaller meg for «smeden».
Formsans, kreativitet, og evne til å jobbe selvstendig, mener Langstrand er egenskaper en smed bør ha.
- Jeg opplever å bli satt pris på som smed. Ja, å bli sett på en annen måte. I IT-verdenen var det sjelden takk å få. Bare klager når ting ikke virket, sier han.
Prestebakke
Det har vært et langt lerret å bleike, for svenneprøve som fagsmed forutsetter fem års praksis. Som forutsetter læresteder.
Som nesten ikke fins, i et land, og i en tid, hvor det er langt mellom smedene. Men det stopper ikke Jens-Erik Wielsgaard Langstrand, som har dette mantra: « Du må gjøre de rette tingene! »
Han har forflyttet seg hyppig på kartet, fra København i sør, til Lofoten og Gratangen i nord. For å lære smedfaget, og få skape i jern.
Opprinnelig kommer han fra Ibestad i Troms. Etter mange år i Oslo, bor han nå på Prestebakke, der han har sin egen smie.
Yrke i renessanse
Langstrand nekter for at smedyrket er utdøende. Han hevder derimot at det er et yrke i renessanse.
- For et par år siden startet jeg å holde kurs i smedfaget. Her møter jeg mange unge mennesker, som ønsker lære mer. Dessverre er det ikke noe tilrettelagt forhold for utdanning her til lands, men vi har en smedforening som jobber for å etablere et fast læresenter, slik våre naboland har, sier den ferske fagsmeden.
Han er fascinert av ilden, varmen, og det å forme jern. Formspråket hans er enkelt, han er inspirert av alt som er organisk, særlig blomster.
Dekorative lysestaker pyntet med blader blir til av rødglødende jern i plastisk tilstand. Nesten som å forme marsipan, ifølge IT-mannen, som meldte seg ut av bylivets mas og jag.
IT-sjef
- Etter å ha jobbet som offiser i forsvaret i 10 år, etablerte jeg meg som IT-rådgiver med base i Oslo. Jeg solgte mine tjenester til små og store bedrifter, både i offentlig og privat sektor. Det gikk bra veldig lenge.
Men så ble jeg ansatt som IT-sjef i en stor kommune. Etter seks måneder opplevde jeg at kommunen valgte å sette bort IT-driften uten anbudsinnbydelse. Det var svært frustrerende, jeg følte meg som et «gissel».
Det var et løp jeg ikke ville være med på. Jeg kompromisser ikke så lett med mine verdier, hva jeg oppfatter som rett og galt, sier Langstrand.
Konflikten var et faktum, det hele endte i et sluttvederlag på 200.000 kroner.
IT-mannen var kommet inn i en prosess hvor det bød han imot å være del av store organisasjoner. Han hadde fått nok av uformelle nettverk, intriger, og skjulte agendaer.
Kan leve for det
- Lønna var lukrativ, men motivasjonen for IT-jobbing borte. Jeg modnet vel, og fikk øynene opp for de virkelige verdier. For alt som er vakkert. Lærte meg å se de små detaljene i naturen. Blomster og fugler.
Jeg er grusomt heldig, for jeg har tre sønner, de anser jeg som min kapital. Og jeg prøver hele tiden ikke å ta dem for gitt, sier han ettertenksomt.
Behovet for å gå inn i noe «basic» ble stadig sterkere, og i smia fant han dette. Hobbyen ble til yrke.
- Jeg får ofte spørsmål om jeg kan leve av dette. Da svarer jeg på fleip: Nei, men jeg kan dø av det. Og jeg kan i alle fall leve for det, sier han med et ubarbert glis, mens han drar det som skal bli et fuglebad ut av kullglørne i essa. For så å dundre løs på det med hammeren slik at hørselsvern øyeblikkelig blir påkrevd.
Blir satt pris på
- Da jeg flyttet til Prestebakke, opplevde jeg det vanskelig å komme inn i lokalmiljøet der. Innflyttere blir jo ofte sett på med en viss skepsis i små bygder.
Men da de oppdaget at jeg kunne smi, ble jeg fort akseptert. Jeg fikk oppdrag av ulik art, og ble fast smed for historielaget som nå bare kaller meg for «smeden».
Formsans, kreativitet, og evne til å jobbe selvstendig, mener Langstrand er egenskaper en smed bør ha.
- Jeg opplever å bli satt pris på som smed. Ja, å bli sett på en annen måte. I IT-verdenen var det sjelden takk å få. Bare klager når ting ikke virket, sier han.