Derfor flykter de fra Syria

MILLIONER PÅ FLUKT: 11,7 millioner syrere er drevet på flukt. Foto: Reuters

MILLIONER PÅ FLUKT: 11,7 millioner syrere er drevet på flukt. Foto: Reuters

Artikkelen er over 4 år gammel

Hele Europa preges av den pågående flyktningstrømmen fra Syria. Her forteller brødrene Marwan og Farhad Hasan hvordan denne situasjonen har oppstått.

DEL

Syria var et diktatur under Baath-partiet og den eneveldige presidenten Bashar al-Assad.

– Et dårlig system

– Det var et dårlig system og vi hadde ikke demokrati, men samtidig var det stabilt. Vi levde vanlige liv, men manglet demokrati og frihet, forklarer de to brødrene.

Selv er de kurdere fra Kobani.

– Vi fikk ikke lov til å snakke kurdisk på skoler og offentlige steder. Vi lærte arabisk. Men i det daglige trengte vi ikke frykte noe. Så lenge man ikke kritiserte regimet var man trygg, forteller de.

Sekulært regime

Assads regime var ikke religiøst. Det gjorde at dette var en av få stater i Midtøsten hvor minoriteter også kunne leve trygt. Assad selv tilhører minoriteten alawitter.

– I Syria kunne kristne og muslimer være naboer. Man kunne be til Gud i en kirke eller en moske. Man kunne til og med drikke alkohol. Syria var ikke noen fanatisk religiøs nasjon, forteller brødrene.

Men så kom altså den arabiske våren 2011. Demonstrasjonene startet, som de ofte gjør, med studenter. Demonstrasjonene begynte i fylket Daraa og spredte seg deretter videre til andre fylker i landet som Homs, Aleppo og Kobani.

Slo ned demonstrasjoner

– Folk demonstrerte for å få ytringsfrihet og for muligheten til å kunne si hva de ville. Folk demonstrerte for å få demokrati. Demonstrasjonene var fredelige.

– Men så begynte regimet å slå ned på demonstrasjonene med våpen og vold. Det førte til at folk ble sinte, forklarer de.

Man hadde en samlet opprørsgruppe i begynnelsen, men denne ble så splittet opp i ulike grupper.

– Religiøse leder utnyttet situasjonen

– Det begynte å komme deltakere fra andre land. Hizbollah kom inn. Det var religiøse ledere som utnyttet situasjonen og vi fikk etter hvert konflikter mellom sjia og sunnimuslimer.

– Etter hvert kom også daesh (IS) som ønsker et religiøst samfunn basert på Koranen. Assad har trukket alle regimets styrker tilbake til områdene rundt Damaskus for å beskytte dette området.

Kurdere i skuddlinjen

– Det betyr at områder som Kobani og Aleppo, med kurdere som oss, ble styrt av sivile og at vi måtte forsvare og klare oss selv. Det er også viktig å understreke at kurderne i Syria ikke har noe med PKK-geriljaen i Tyrkia å gjøre, sier de.

– IS har utført flere angrep mot de kurdiske områdene. I tillegg har de samme områdene blitt rammet dobbelt, fordi USA og andre styrker har bombet IS i de samme områdene, slik at kurderne har vært rammet av militær ild fra to sider, noe som har ført til at hundretusenvis har blitt drept og store områder har blitt bombet sønder og sammen.

Drømmer ikke lenger om demokrati, men fred

– Avstanden fra Kobani til IS-kontrollerte områder er faktisk bare som avstanden fra Halden til Fredrikstad, forteller gutta.

De sier syrerne nå ikke er så opptatt av demokrati.

– Det eneste folk ønsker nå er fred, fastslår de.

For å få til det mener de at store nasjoner som USA, Russland og Kina må bli enige.

– De kan stoppe krigen om de vil. Nå har vi hatt krig i snart fem år. Det er på tide å stoppe nå, fastslår brødrene Hasan.

– De store må ta ansvar

De mener at de store nasjonene, sammen med Assads regime, må ta en stor del av ansvaret for at Syria har gått i oppløsning.

De viser til at USA og vesten har støttet opprørene, som har destabilisert regimet, mens Kina, Russland og Hizbollah har støttet Assads regime. Begge deler har bidratt til å destabilisere landet.

De legger ikke skjul på at de mener dette handler om storpolitikk og penger. Olje og våpeneksport. Brødrene beskriver det som et sjakkspill.

De har også vanskelig for å forstå hvordan Tyrkia, som NATO-land, har kunnet tillatte IS å få både våpen og krigere over grensen.

Kunne ha stoppet IS

– Tyrkia kunne stoppet IS om de hadde ønsket. Det er faktisk slik at tyrkiske styrker flere ganger har vært bare 100–200 meter unna IS-styrkene. Men de har ikke løsnet et skudd eller gjort noe for å stoppe IS, mener de.

De drømmer fortsatt om et fritt Syria.

– Men vi vet ikke når det kan bli. Det eneste håpet er at de store nasjonene i verden blir enige sammen med FN, avslutter Marwan og Farhad Hasan.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags