– Er det mulig å bo i Oslo?

#STAKKARSOSS: Dette er også Oslo. Skjærsjøen i Nordmarka. En side av hovedstaden som virker ganske fjern hvis man står på Plata og ser oppover Karl Johans gate.

#STAKKARSOSS: Dette er også Oslo. Skjærsjøen i Nordmarka. En side av hovedstaden som virker ganske fjern hvis man står på Plata og ser oppover Karl Johans gate. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Meninger – Hei, Per Øyvind! Hvor i verden holder du til om dagen? spurte en bekjent på rundt 70 da jeg besøkte Halden.

– Nå bor jeg i Oslo, svarte jeg.

– Stakkars deg! utbrøt hun.

Det har blitt noen sånne samtaler gjennom mine ti år i Oslo. Hver gang det skjer, ser jeg for meg hvordan vedkommende har kjørt med 150 i puls inn i trafikkaoset rundt Oslo S, betalt overprisen 350 kroner for noen få timers parkering, svettet en stund rundt i folkehavet på Karl Johans gate med en altoverskyggende frykt for å bli ranet, og deretter satt seg fullstendig utmattet i bilen og kjørt hjem igjen til Halden.

De puster lettet ut når de er ute av byen, og tenker at nå har de opplevd Oslo. Og de begriper ikke hvordan folk kan bo på et så fryktelig sted.

I nettverket av småbarnsfamilier noen kilometer lenger nord i byen, er det stadig noen som vurderer byen opp mot mer landlige alternativer, enten det er rekkehus på Høybråten, hus i Ås eller villa i Halden.

Her er det naturlig nok rom for en god del flere nyanser enn hos min bekjente på 70. Og nettopp derfor er ikke spørsmålet Oslo eller ikke Oslo nødvendigvis veldig enkelt.

Her er fem områder der Oslo gjør det enten mye bedre eller mye dårligere enn man kanskje skulle tro – målt mot for eksempel Halden.

1.Opplevd TRYGGHET: Gjennom mine år i hovedstaden har jeg så langt ikke blitt frastjålet annet enn to sykkelhjul, og jeg har aldri sett blod på åpen gate. Jeg vet at det omsettes narkotika noen steder i sentrum, men holder meg unna. De fleste innvandrerne jeg treffer er veldig hyggelige. De er i all hovedsak svenske, forresten. Oslo oppleves i det hele tatt som en trygg by – omtrent som Halden.

2.Natur OG FRILUFTSLIV: På to minutter kan jeg jogge til Akerselva–Norges flotteste park med ypperlige bademuligheter. På fem minutter kan jeg kjøre til lysløypa i Lillomarka, og på sju minutter til Nordmarka. Der er det litt brattere enn i Høyåsmarka, og dermed ørlite grann tyngre å løpe. Til gjengjeld er det på gode vintre fire-fem måneder med skiføre, så det veier opp for noen motbakker. Kjører jeg et kvarter i motsatt retning, kan jeg bade i Oslofjorden.

3.Kultur OG FRITID: For en måned siden spilte Lady Gaga i Telenor Arena. Der var jeg ikke. Don Giovanni spilles i Operaen en uke til, men jeg har ikke billetter. Selv om cupfinalen spilles fem minutter unna, så skal jeg neppe dit heller. Faktum er at osloborgere som meg selv ikke løper ned verken konserthusene eller idrettsarenaene selv om det er aldri så tilgjengelig. I stedet kan jeg lese i konsertoversikten til Brygga kultursal og finne tre-fire ting før jul jeg gjerne kunne dratt på. Det er på ingen måte slik jeg trodde hverdagen skulle bli da jeg flyttet til Oslo og fikk alt verden har å by på i fanget. Men slik er det altså blitt.

4.Skole- OG BARNEHAGE- HVERDAG: Mitt Halden-bekjentskap på 70 synes nok tanken på å sende barna i osloskolen er som barnemishandling å regne når fordommene får løpe løpsk. Kanskje har Oslo landets dårligste skoler, men de har også noen av landets beste. Det samme gjelder for barnehagene. Hjortsberg skole gjorde jobben godt for både min far på 60-tallet og meg selv på 90-tallet. Men det er langt fra umulig å gjøre det bedre–selv i Oslo.

5.Hverdagslogistikk: Oslo kan være et mareritt i rushtida, og i gjennomsnitt bruker osloborgere helt sikkert mye mer tid på å komme seg til og fra jobb og fritidsaktiviteter enn haldensere. Samtidig er det store variasjoner. Jeg kjenner et ektepar som begge bruker opp mot tre kvarter til jobb, og da blir det en del timer i bilen hver uke. De to er mine foreldre på Gimle, som begge jobber i Fredrikstad.

Hvis jeg virkelig vil, så kan jeg kaste stein både til Rema og Coop fra balkongen, og Norges største kjøpesenter ligger cirka fire minutters gange unna. Barnehagen ligger skjermet i bakgården, og det tar cirka ett minutt for ettåringen å gå dit. Deretter bruker jeg elleve minutter på sykkel til jobb. Kona bruker litt mer–kanskje 20 minutter.

Jeg er neppe den eneste innflytteren som har møtt fordommer mot Oslo når jeg har besøkt mitt fødested. Denne uka rundet emneknaggen #stakkarsoss 30.000 bilder på Instagram.

Så mange ganger har oslofolk publisert et vakkert bilde fra byen sin, og tenkt på en aldrende bekjent utenfor byen som tror det er så ille her at de utbryter «stakkars deg!» når de treffes.

De puster lettet ut når de er ute av byen, og tenker at nå har de opplevd Oslo. Og de begriper ikke hvordan folk kan bo på et så fryktelig sted

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags