– Det var ingen som brydde seg med at jeg kom sent og gikk tidlig

Å bli sett: – Ungdom faller utenfor og får ikke vist hva de faktisk kan, sier leder Anne Cathrine Høvik i Dysleksi Halden og kinosjef Clas Lucky Eriksen i forbindelse med filmen Pøbler.

Å bli sett: – Ungdom faller utenfor og får ikke vist hva de faktisk kan, sier leder Anne Cathrine Høvik i Dysleksi Halden og kinosjef Clas Lucky Eriksen i forbindelse med filmen Pøbler. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Kinosjefen har fått kjenne på kroppen hvordan det er å bli ansett som "pøbel".

DEL

Filmen «Pøbler» vises på Aladdin kino i disse dager.

– Det er en dokumentarfilm om ungdommer som har falt utenfor før de kom inn i Pøbel-prosjektet til Eddi Eidsvåg. Dette er en film alle kan lære av, sier Anne Cathrine Høvik og Clas Lucky Eriksen.

De har begge vokst opp med dysleksi.

– Bakteppet i filmen er om ungdom som ikke har blitt sett, sier Høvik, som er leder i Dysleksi Halden.

– Jeg har følt på det. I skolen ble jeg stemplet som lat. Ingen tok tak i mine lese- og skrivevansker. Jeg fikk ikke diagnosen før jeg var 18 år, tillegger Eriksen, som er kinosjef ved Aladdin kino.

Passet ikke inn

I skolen følte han etter hvert at han ikke passet inn.

– Tilretteleggingen for oss med dysleksi var dårlig. Vi ble ikke sett, sier han.

Clas Lucky Eriksen forteller om å være i en gjeng som gjorde alt annet enn å få hjelp med lese- og skrivevansker.

– Mitt inntrykk er at det var greit. Bare jeg ikke var et forstyrrende element. Da var det heller ingen som brydde seg med at jeg kom sent og gikk tidlig. Jeg fikk ingen utfordring og hjelp når jeg hakket meg gjennom lesing og skrev stiler med gjentakelser av ord og setninger, sier han.

Anne Cathrine Høvik hadde en lettere dysleksi.

– Jeg lærte meg å kompensere mine vansker ved å sitte på første rad å følge nøye med.

Interesse ga mestring

Både Høvik og Eriksen har selv klart å mestre sine lese- og skrivevansker.

– Det var min interesse for data som fikk meg til å lære både norsk og engelsk. Da fikk jeg interesse og følte mestring, sier Eriksen, som hadde den samme opplevelsen ved å ta sertifikat til både bil, buss og lastebil med få feil på prøvene.

– Det handlet om hva jeg var interessert i og finne måter å lære på, sier han.

I dag er han kinosjef etter å ha gått gradene i arbeidslivet.

– Jeg har bevist at jeg er en med arbeidsvilje og ikke lat. Samtidig som jeg fikk oppleve personer som har hatt tro på meg og sett den jeg er. Derfor tok jeg mellomnavnet Lucky. Jeg har vært heldig, sier han.

Anne Cathrine Høvik er vernepleier og lærer i praktisk-pedagogisk utdanning.

– Jeg brenner for at elever får vist det de kan. Det er fortsatt en vei å gå med å legge til rette for læring bygd på interesse og mestring. 20 prosent har lese- og skrivevansker, men i lærerskolen er det nesten ikke noen læring om dysleksi, sier hun.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags