– Jeg hater han for at han drepte bestefar

1: Alex (10) og Ionella (3) har blitt forlatt av mora si. Nå forsøker H2H å hjelpe søsknene.

1: Alex (10) og Ionella (3) har blitt forlatt av mora si. Nå forsøker H2H å hjelpe søsknene. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

I en alder av 10 år har Alex opplevd både drap, voldtekt og å bli forlatt av sin egen mor.

DEL

De tre søsknene Alex (10) Florin (5) og Ionella (3) har vært gjennom mer enn et menneske er skapt til å tåle.

- Vi har det bedre uten mamma

Via tolk og H2H-frivillig, Alexandra Enescu, får vi lov til å intervjue eldstebror Alex, som kan fortelle en rystende historie.

For noen måneder siden ble søsknene forlatt av sin mor. Hun har stukket av og ingen vet hvor hun er. De tre søsknene bor i svært fattige og primitive kår hos noen snille naboer.

– Vi har det bedre uten mamma. Hun behandlet oss dårlig og slo oss hele tiden. Uten noen grunn. Jeg liker å bo her og kommer overens med familien. Nå er jeg ikke lenger redd for å bli slått, sier den alvorstyngede tiåringen, mens han ser ned i bakken.

Savner besteforeldrene

Naboene jobber med å ta over foreldreretten for barna, som har opplevd omsorgssvikt på sitt aller verste. Det stopper nemlig ikke med slagene.

Sammen med mora bodde de hos besteforeldrene. Bestemora var syk og blind. Men bestefaren tok seg av dem og er den eneste personen som virkelig har brydd seg om barna.

– Jeg er gammel nok til å huske besteforeldrene mine. Jeg var svært glad i dem og har dem i drømmene mine.

Ble drept

Han ser ned igjen. Svelger. Ser opp på tolken Alexandra, som er en person han er svært glad i og stoler på, og fortsetter:

– Jeg hater stefaren min for at han drepte bestefar.

Den eneste personen som tok seg av Alex og de to yngre søsknene skulle nemlig ikke få lov til å leve, men ble utsatt for et brutalt mord. Av sin egen svigersønn. Stefaren til Alex og faren til Florin sitter nå i fengsel.

Slått og bundet

Men mora var heller ikke snill mot barna. I tillegg til at hun slo dem, låste hun dem også inne.

Lille Ionella var nesten alltid bundet fast i en seng og hadde derfor ikke lært seg å gå før naboene tok til seg de tre barna.

Ingen av ungene kan rette ut fingrene. Årsaken er at de har blitt slått på fingrene med harde gjenstander.

– Jeg mener nesten alltid at den beste løsningen er at barna skal være sammen med familien. Men akkurat i dette tilfellet må jeg faktisk si at barna har det bedre uten mora, sier Tom Andreassen.

Det var en artist som kjente til disse barnas situasjon og anmodet H2H og Tom Andreassen om å hjelpe dem.

Ble voldtatt

Mens HA var på besøk forteller nabomannen, som nå tar seg av barna sammen med kona, at Alex har fortalt om grusomme ting.

Alexandra tar med seg gutten alene for å snakke med han.

– Historien som naboen forteller viser seg dessverre å være sann. Alex har blitt voldtatt av stefaren sin, sukker hun.

Dette var nye opplysninger også for Alexandra og H2H.

Vondt i magen

– Vi visste ingenting om dette. Jeg har så vondt i magen akkurat nå. Man kan ikke bli uberørt av slike ting, sier hun.

Likevel er både Alexandra og Tom glade for at ungene begynner å åpne seg om hva som har skjedd tidligere.

– Vi er nødt til å skaffe en psykolog, slik at Alex kan få snakket ut og bearbeidet det som har skjedd, fastslår haldenseren.

Frivillig lege

Med på besøket er også legen Stefania Serban, som hjelper H2H. I likhet med HA er det første gang hun besøker de tre guttene og den fattige familien som tar seg av dem.

– Se hvordan det er her. Det er som i Afrika. Det er forferdelig at det bor så mange mennesker i slik ekstrem fattigdom i et land i Europa. Det burde ikke vært mulig i et EU-land. 40 prosent av Romanias befolkning lever i fattigdom, sier hun.

Stefania undersøker barna og kan konstatere at de lider av ekstrem underernæring. Spesielt Florin (5).

– Jeg er nødt til å få han med meg på sykehuset for å undersøke han skikkelig. Vi må sørge for at de får mat, vitaminer og kalsium, for skjelettet deres er ikke utviklet slik det burde. Men dersom de får riktig pleie kan de komme seg igjen.

Hun finner også ut at lille Ionella har en infeksjon og gir familien medisiner og forklarer hvordan de skal medisinere treåringen.

Bunnløs fattigdom

H2H hjelper nå naboene Ilie og Eliza Dumitrascu med å få overtatt foreldreretten til de tre barna. Men også denne familien lever i bunnløs fattigdom.

– Men det var aldri noen tvil om at vi skulle ta oss av barna. De hører til her, sier Ilie.

– Før H2H kom fikk vi ingen hjelp. Men nå er vi optimistiske. Det er vanskelig å ta over tre barn, men det er vi som har oppdratt dem og vi ville aldri overlatt dem til seg selv. Vi klager ikke og tror ting vil ordne seg.

Får hjelp av H2H

Mens vi er til stede sletter Tom Andreassen familiens gjeld i den lokale landhandleren.

– Her tar jeg også sjansen på å gjøre noe vi vanligvis ikke gjør. De skal få en liten kontantsum i måneden slik at de kan få kjøpt seg mat, slik at barna forhåpentligvis får i seg den næringen de trenger.

Ved hjelp av elever fra Borg videregående skole skal H2H også fikse litt på familiens falleferdige hus.

– Vi har sørget for at de har fått strøm og elevene fra Borg skole skal i hvert fall få tettet taket, for det regner inn. Og så skal vi få skaffet dem en skikkelig utedo. Det er alltid en balansegang. Det vi skal gjøre er å sørge for at de får like levevilkår som resten av landsbyen. Vi kan ikke heve standarden deres over det som er vanlig her. Det ville blitt feil og skapt misunnelse og problemer, forklarer han.

Trist avskjed

Det er tid for å reise og både barn og voksne deler ut klemmer til de besøkende fra H2H. De vil ikke gi slipp på verken Stefania, Tom, Bogdan eller Alexandra og ber dem innstendig om snart å komme tilbake.

– Barna har bilder av Tom og de andre fra H2H over der de sover. De må ta ned og se på bildene hver kveld før de legger seg, forteller Ilie oss før vi drar.
Alex fortalte at han var så glad i natt for at han hadde drømt at vi skulle komme og at drømmen gikk i oppfyllelse.

Familie rammet av kreft

Utenfor Bucuresti besøker vi en annen familie som bor under like forferdelige forhold. Det var via denne familien legen Stefania Serban først kom i kontakt med H2H.

– Mora i familien er kreftsyk og jeg er legen hennes. Hun har blitt operert, men operasjonen er så dårlig utført og hun er så ille tilredt at jeg ikke orker å beskrive det. Da jeg fikk se hvordan familien bodde ønsket jeg å hjelpe dem, forteller hun.

Med sin legebakgrunn treffer hun mange som har det vanskelig.

Spesiell familie

– Men disse var spesielle fordi de aldri klager. Og de tre tenåringssønnene er utrolig flittige. De jobber hardt på skolen og i alle ferier tar de strøjobber for å skaffe mat, klær og skoleutstyr. De er virkelig smarte. Familien er veldig religiøs og prøver hele tiden å leve rett. Til tross for fattigdommen misbruker de verken alkohol eller narkotika. Derfor tok jeg kontakt med sosialetaten i Bucuresti for å spørre om hva vi kunne gjøre for å hjelpe familien. Svaret var ingenting, sukker hun.

Men: – Så sa de at de visste om en norsk organisasjon som heter H2H som kanskje kunne hjelpe dem, så det var slik vi kom i kontakt.

Får leilighet

Da HA er på besøk får de tre tenåringssønnene en laptop til skolearbeid fra H2H, en av guttene drømmer om å bli journalist, og da må han ha noe å skrive på. H2H skal sørge for at alle tre får en skikkelig utdannelse.

– I tillegg så jobber vi med å få kjøpt en leilighet til dem slik at de ikke må bo under så forferdelige forhold, forteller Tom Andreassen.

Legen Stefania sier at mora har fått livsgnisten tilbake og at bare håpet om en bedre framtid for barna hennes har gjort henne friskere.

Tårene triller

Mamma Mirela Ristea ligger syk i senga og da vi spør hva hjelpen fra Stefania, H2H og Tom Andreassen betyr, begynner hun bare å gråte.

Tårene tørkes og hun sier: – Jeg må gråte. Dette er mer enn vi kunne drømt om. Vi er fornøyde og takknemlige om vi bare får dekket de grunnleggende behovene for et anstendig liv. Vi takker og ber til Gud for dem som hjelper oss, og familiene deres.

Hun smiler litt i skinnet fra stearinlyset, som er den eneste lyskilden i det trange, mørke rommet.

Har fått håpet tilbake

– Nå er håpet mitt at barna mine kan få et bedre liv, god helse og et anstendig hjem, fortsetter hun.

Nettopp dette håpet ser nesten ut til å være mer enn mannen Gheroghe takler. Han sier ikke et ord. Men underleppa skjelver og han er blank i øynene.

Disse to familiene har takket være Hand 2 Hand begge gått fra håpløshet til håp.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags