9. juni i 1914, 19 dager før skuddene i Sarajevo som utløste den første verdenskrig, ble Hjørdis Marie født på Fagerholt på Idd. Her hadde hun sin barndom.
Skole på Aspedammen
– Men jeg gikk ikke på skole på Fagerholt. Skolen var på Aspedammen, og den het rett og slett Aspedammen skole på Herrebøkasa, forteller Hjørdis Marie Berg som for tre år siden flyttet inn i fjerde avdeling i Halden Sykehjem. Her har hun det bra.
– Når du klarer deg stort sett selv, kan du ikke bedre ha det, sier Hjørdis Marie som vi treffer ute i hagen utenfor sykehjemmet. Her vokser det pene rododendronbusker, med blomster som ligner på dem Hjørdis har på den pene kjolen sin. Hun er pyntet til 100-årsselskap.
– Det kommer 40 gjester i dag, forteller hun: – Barn, barnebarn, oldebarn og tippoldebarn. Jeg har 16 oldebarn og ett tippoldebarn, smiler Hjørdis.
Hjørdis Marie Berg har krystallklar hukommelse, god hørsel og godt syn. «Hjørdis er fantastisk!» , fikk vi høre da vi møtte opp på sykehjemmet mandag ettermiddag. Vi skjønte fort at hvert ord var sant.
– Tida som bondekone best
Når vi spør Hjørdis om hvilken tid av livet hun likte best, er svaret: «Tida som bondekone på Mjølnerød gård i Søndre Enningdalen».
- Da vi startet, hadde vi ikke maskiner. Jordet ble pløyet med hest og plog – så lenge siden er det. Ikke var det elektrisitet heller, men vi hadde en mølle og en foss her. Etter hvert fikk vi laget strøm fra fossen. Da kom folk til oss med bilbatterier som de ladet opp og brukte som strømkilde. Slik fikk de lys i husene sine, forteller Hjørdis.
Hun er alene igjen i sin generasjon
– Det er ingen igjen, nikker Hjørdis når vi spør henne om dette. Så fortsetter hun:
– Jeg er heldig som har så mange rundt meg. Det må være vondt å bli gammel og være alene, sier Hjørdis Marie Berg som har opplevd en voldsom utvikling i hennes levetid:
– Norge var fattig da jeg ble født. Så kom krigen. Etter krigen har det eksplodert med en voldsom velstandsutvikling, sier 100-åringen.