Fersk boligstatistikk: Koster mer å bo i Halden enn i Sarpsborg

LITT OVER MIDTEN: Halden er de Flyfoto/Arkivfoto: Stein Johnsen

LITT OVER MIDTEN: Halden er de Flyfoto/Arkivfoto: Stein Johnsen

Det skiller over 20.000 kroner i årlige bokostnader fra den rimeligste til den dyreste kommunen i Østfold.

DEL

I en pressemelding skriver Huseiernes Landsforbund at det er Rygge kommune som har de høyeste bokostnadene. Eksempelet tar utgangspunkt i en enebolig på 120 kvadratmeter. Denne boligen har i snitt 109.659 kroner i årlige bokostnader. Dette er en økning på 5,8 prosent fra 2017 til 2018.

I den andre enden av skalaen finner vi Rømskog, som har de laveste bokostnadene med et snitt på 89.420 kroner.

Det er en forskjell på hele 20.239 kroner mellom den dyreste og den billigste kommunen.

Vi har laget et verktøy på våre hjemmesider hvor du enkelt kan sjekke hvordan nettopp din kommune kommer ut, og hva du må ut med på de forskjellige postene. Du kan også sammenligne med andre kommuner, sier Elin Marie Kolstad, distriktsleder i Østfold for Huseierne.

Sterk avgiftsøkning

Bokostnadene inkluderer:

  • Eiendomsskatt
  • Kommunale gebyrer
  • Energikostnader
  • Rentekostnader
  • Forsikring
  • Vedlikeholdskostnader

Fra 2010 til 2018 har bokostnadene på landsbasis økt med hele 20 prosent, justert for endring i konsumprisene. Det vil si de kommunale avgiftene, eiendomsskatten og avgiftene på strøm.

Til sammenligning så har de markedsbestemte bokostnadene, altså vedlikehold, forsikring, rentekostnad og energikostnad, i samme periode faktisk falt med 13 prosent, justert for endring i konsumprisene.

Dette viser tall fra Bokostnadsindeksen, en rapport skrevet av Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Huseierne. Her har man tatt utgangspunkt i bokostnadene for en gjennomsnittlig husholdning i Norge, definert ved en enebolig på 120 kvadratmeter.

KommuneBokostnad 2018Oppgang/nedgang fra 2017
Rygge: 109 659 kr5,80 %
Moss: 108 026 kr 5,80 %
Våler (Østfold):107 537 kr 7,90 %
Hvaler:107 038 kr 2,60 %
Hobøl: 106 475 kr 9,20 %
Fredrikstad: 103 732 kr 7,40 %
Råde: 101 844 kr 6,70 %
Halden:100 344 kr 7,80 %
Sarpsborg: 99 872 kr 8,90 %
Spydeberg: 99 066 kr 9,50 %
Rakkestad: 97 822 kr 7,90 %
Skiptvet: 95 425 kr 8,90 %
Eidsberg: 95 186 kr 13,70 %
Askim: 94 314 kr 6,00 %
Marker: 94 259 kr 5,70 %
Trøgstad: 92 641 kr 9,50 %
Aremark: 92 437 kr 8,20 %
Rømskog: 89 420 kr 2,30 %

– Uheldig utvikling

Samfunnsøkonomisk Analyse har også laget en prognose for husholdningenes bokostnader for perioden 2019-2022 og utarbeidet en bokostnadsindeks for leiligheter i Oslo.

Det er med andre ord avgiftene til staten og kommunene som er den største driveren for husholdningenes økte bokostnader.

– Hvis staten og kommunene fortsetter å sette opp avgiftene i samme fart som til nå, samtidig som den ventede økningen i de markedsbestemte bokostnadene øker, må husholdningene forberede seg på at det blir dyrere å bo fremover. Dette er en uheldig utvikling, sier Kolstad.

Enkelt å sjekke din kommune

Ikke overraskende er det Oslo som har de høyeste bokostnadene for en enebolig på 120 kvadratmeter med et snitt på 144 234 kroner. Dette er en økning på om lag 5,6 prosent fra 2017 til 2018.

Den gjennomsnittlige innbygger i Norge må til sammenligning ut med 106.544 kroner i året.

Små summer skiller de andre store byene i Norge. Tromsøs innbyggere betaler 111.435 kroner for å bo, bergenserne må ut med 112.960 kroner, og de fra Trondheim må ut med 111.500 kroner årlig.

Lavest i landet lå Sørreisa kommune med 75 135 kroner i 2018.

Store variasjoner

En husholdning i Norge med en bolig på 120 kvadratmeter betalte i gjennomsnitt 11.403 kroner i kommunale avgifter i 2018.

Energiutgiftene for en gjennomsnittsbolig var på 22.887 kroner, noe som er en økning på hele 23 prosent fra 2017.

Fjorårets største utgiftspost for landets boligeiere var rentekostnadene som utgjorde 36 prosent. Det tilsvarte om lag 38.798 kroner for en gjennomsnittsbolig.

Deretter fulgte vedlikeholdskostnader på 22 prosent og energikostnader på 21 prosent.

Mens kommunale avgifter i gjennomsnitt utgjør 11 prosent av de årlige bokostnadene, utgjør forsikring og eiendomsskatt henholdsvis 7 og 3 prosent.

Forskjell på by land

Bokostnadene varierer også betydelig på tvers av landet både med hensyn til nivå og utvikling. Det er særlig stor forskjell i boligpriser fra storbyene til de mindre kommunene i innlandet og langs kysten, som blant annet påvirker hvor stort lån husholdningene må ta opp for å kjøpe boligen, og dermed rentekostnadene.

Både eiendomsskatt og kommunale gebyrer bestemmes dessuten i hver enkelt kommune, noe som bidrar til kommunale variasjoner.

Dette sammen med de varslede økningene i bokostnadene, gjør at Kolstad frykter for den norske boligmodellen på sikt.

– Nå må regjeringen, Stortinget og kommunene stanse den galopperende veksten i vanlige folks bokostnader. Vi i Huseierne skal fortsette å følge kostnadsutviklingen over tid, og indeksen vil kunne være et effektivt virkemiddel for å sammenligne hvordan bokostnadene utvikler seg i forhold til både pris- og inntektsvekst ellers i samfunnet, avslutter Kolstad.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags