Kristine (14) med tankevekkende tale: – Jeg var helt skjelven

TANKEVEKKENDE: Elevrådsleder Kristine Svendsby kom med en hilsen til de eldre ved Fosbykollen.

TANKEVEKKENDE: Elevrådsleder Kristine Svendsby kom med en hilsen til de eldre ved Fosbykollen. Foto:

Kristine Svendsby går inn i sitt 15. år. Hun hadde et viktig budskap da hun holdt tale ved aldershjemmet i Aremark.

DEL

Niendeklassingen holdt sin aller første tale og sier til Halden Arbeiderblad at hun var veldig nervøs før hun talte til de eldre, barn og voksne etter at 17. mai-toget med skolebarn og barnehagebarn gjorde sin tradisjonsrike stopp ved Fosbykollen. Etterpå var hun som et stort smil og mottok godord fra familie og kjente.

Om det å være norsk

Utgangspunktet til den halvt danske elevrådslederen er hva det betyr å være norsk i dagens samfunn.

– Vi er samlet her i dag for å feire grunnloven vår, som ble skrevet av 112 menn på Eidsvold 17. mai 1814. Sammen bygget disse 112 mennene opp grunnloven vår på idealer som frihet, likhet og brorskap, og sist, men ikke minst på kjærligheten til landet sitt, begynte Kristine Svendsby.

Og fortsatte: – Men landet vårt er ikke det samme som det en gang var. Der er skjedd store endringer siden 1814. For eksempel er landet vårt blitt mer og mer demokratisk. Demokratiet har utviklet seg helt siden 1814 og det ble først allmenn stemmerett for alle menn og kvinner i 1913.

– Våre verdier og kulturen vår har også utviklet seg. Mange verdier er varige, som norsk mat og norske tradisjoner, og Norge har også verdier som nestekjærlighet og inkludering. Disse verdiene blir mer og mer satt på prøve. Folk med forskjellig bakgrunn og forskjellige livssyn og religioner kommer til landet vårt, og det er vår oppgave og plikt å få disse til å føle seg hjemme.

– Mange mener at disse folkene truer våre ideologier og verdier. Det tror jeg ikke de gjør. Norge er et land som tar vare på hverandre, så hvis ikke vi alle gjør vår del av oppgaven med å få disse menneskene inn i vårt samfunn og å gi dem et hjem, så er det ikke de som har truet våre verdier. Da er det vi som har glemt dem, sa hun blant annet i hilsenen til de eldre.

– Jeg er så heldig

Den kommende 15-åringen kom også inn på høstens kommunevalg: – Til høsten er det kommunevalg. Da skal vi velge hvem som skal ta beslutninger på våre vegne i kommunen vår. Men mange har mye å klage over. Klage over høye priser, mye skatt og masse bompenger, bare man skal en tur på IKEA. Men, de vi er på Fosbykollen for å hedre, de som bygde opp landet før oss, de klager ikke, og de hadde ikke i nærheten av de mulighetene vi har nå. Min generasjon i Norge vokser opp i antakeligvis verdens beste samfunn i den beste tiden med de beste mulighetene og har alt vi både trenger og har lyst på.

– Jeg er så heldig at alle mine besteforeldre er i live og kan bo hjemme uten hjelp, og for meg er det en berikelse og kunne tilbringe tid sammen med dem. Andre som trenger mer hjelp er så heldige og ha et fantastisk godt eldreomsorgs tilbud i vår kommune.

– Barn rundt i Norge har gledet seg til denne dagen i lang tid. Mange små vet antakeligvis ikke engang hva vi feirer. Men det er greit, for det vil de finne ut. Dette er dagen vi feirer at vi er norske og vi gjør det på vår måte. Og å feire at vi er norske kan vi alle gjøre. Det spiller ingen rolle hvordan vi ser ut eller hvilket land familien vår opprinnelig kommer fra. Det å være norsk handler om å være en del av dette fantastiske samfunnet som jeg stolt kan si at jeg er heldig å være en del av. Det feirer vi.

– Og jeg vil si en gang til, det jeg håper dere også vil si til hverandre: Gratulerer med dagen alle sammen!

TALE FOR DAGEN: Wenche Høidal holdt talen for dagen ved Aremark skole.

TALE FOR DAGEN: Wenche Høidal holdt talen for dagen ved Aremark skole. Foto:

Også tale på skolen

Barnetoget i Aremark starter alltid ved Furulund og ender opp ved Aremark skole.

Og på skolen var det også i år, tradisjonen tro, gratis is og brus til barna.

Talen for dagen holdt Wenche Høidal.

– 17. mai tøyser du ikke med!

– Denne talen skal ikke bli lang, derfor slutter jeg med en eneste gang, takk for oppmerksomheten!», kunne jeg sagt, men det gjør jeg ikke, for: 17. mai tøyser du ikke med, begynte hun.

Og fortsatte: – Folk som har opplevd krig og okkupasjon, jubler ekstra over frihetsdagen. Tenk at vi har frihet og demokrati i Norge. For noen generasjoner siden var jo også Norge okkupert. De som opplevde hvilket åk det var, med sult og fattigdom og usikkerhet for fremtiden, følte 17. mai 1945 som en ny oppvåkning etter en lang natts søvn. Vi har sett bilder av masse mennesker på gater og på torg med flagg i hendene, og som synger og danser for å feire friheten.

Mennesker har flyktet fra krig

– I dag vet ikke jeg hva det er å leve under krigens åk, men jeg har møtt mennesker som har flyktet fra krig flere steder i verden. Folk som selv er blitt skadet og handikappet av krigen. De har fortalt hvor fælt det var å bli fratatt hjemmet og være på flukt med alt de eier i en bylt på ryggen. Hele familier på flukt fra vold og undertrykkelse. Når jeg forteller om hvordan vi feirer vår frihet hvert år, 17. mai, er de så forbauset: «Har dere ikke militærparader? Går barna i parader? Er det lov å synge? Får barna så mye is og godteri de kan spise?»

– De er så glade for å komme til et fritt land, hvor vi har ytringsfrihet og hvor vi har goder som de aldri har opplevd. «Ja», sier jeg, «og mange bruker bunad»…….oi, hva er det? Så viser jeg bilder av bunader og festdrakter. «WOW, så nydelige! Hvor kjøper du sånne?»

– Jeg forteller at bunadene er håndsydde, jeg sier ikke at man kan bestille en håndsydd bunad på nettet fra Kina, og at de kvinnene som syr dem, setter sin ære i å gjøre godt håndverk.

«Vil du ha bunad, må du kontakte bunadpolitiet,» sier jeg. «Hva er det? Kan de arrestere oss»? «Nei, nei, det er et fredelig såkalt politi som passer på at bunaden blir riktig laget.

«Du bør også ha bunad som har sin opprinnelse i det fylket eller på det stedet du kommer fra». «Åh, da kan ikke jeg ha bunad, jeg kommer jo fra Syria, Somalia, Venezuela, Viet Nam.» «Det er ikke noe i veien for at du kan ha bunad hvis du har bodd på stedet en stund og er glad i det. Men du kan kjøpe eller lage en festdrakt. Det er heller ikke noe i veien for at du kan bruke festdrakt fra ditt land og delta i vår frihetsfeiring», sier jeg.

Sa blant annet Wenche Høidal.


Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags