Fant spektakulær helleristning i Skjeberg - er trolig fra bronsealderen

Her er helleristningen krittet opp for at den skal tydeliggjøres.  Skipet måler 1,40 meter.

Her er helleristningen krittet opp for at den skal tydeliggjøres. Skipet måler 1,40 meter. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

For få dager siden fant Lars Ole Klavestad en spektakulær helleristning i stort format ved Solbergtårnet i Skjeberg. Trikset er å lete med lys i mørket.

DEL

(Sarpsborg Arbeiderblad) – Det er et 1,4 meter langt skip. Skipet er stort i seg selv, men det helt spesielle er at det er fire store mennesker eller krigere om bord. De er nærmere en halv meter høye, det vil si nesten like høye som den kjente Begbymannen, forteller Klavestad til FB.

Klavestad tror at helleristningen er hugget i bronsealderens sluttfase, muligens 900–500 f.Kr.

Menneskene har horn

Tre av de store menneskene i det nyfunnede skipet har horn og alle fire hever den fremre armen som om de hilser. Én har sverd med doppsko (beslag ytterst på sliren), og han som står fremst holder et spesielt våpen eller en slynge, som er rettet fremover. Den fremre stevnen på skipet har dyrehode med ører.

I Østfold er disse store, flatehogde menneskene med horn eller hornhjelm kun kjent fra sju andre helleristningsfelt av fylkets ca. 700 felt, fire steder i nordre Borge og tre steder i Skjeberg.

Skipet ble funnet i et vannsig på en ganske bratt fjellskråning, delvis under et tynt lag med mose. Funnstedet er bare få hundre meter unna Solbergtårnet og i et av de viktigste helleristningslandskapene i Norge.

– Siden det har blitt lett etter helleristninger i dette området helt siden 1870-tallet er det interessant at det fortsatt dukker opp ukjente figurer som dette. Skipet har en retning som at det skal fare utover Skjebergkilen, forklarer Klavestad.

Vanskelig å oppdage - leter med lys i mørket

Klavestad jobber til daglig hos fylkeskonservatoren i Østfold, men helleristninger er noe han driver med på hobbybasis.

– Jeg har lett etter helleristninger siden jeg var ti år gammel. Metoden min er å finne frem til hvor jeg skal lete på dagtid. Så bruker jeg lys på kvelden, noe som gir en spesiell effekt. Det er veldig fascinerende når noe som er 3.000 år gammelt plutselig dukker opp, sier Klavestad.

Klavestad sier at han etter hvert har opparbeidet god teft, og at det han tror veldig ofte viser seg å stemme.

– Nivået mellom 14 og 45 meter over havet er en god letesone. Helleristningene ligger ofte i tilknytning til jordbruks- og beitelandskap. I mørket bruker jeg en ganske sterk lampe en halv meter over bakken. Da får jeg et skrålys. Disse helleristningene er veldig vanskelig å se på dagtid, sier Klavestad.   

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.