Asyltørken sparer staten for milliarder til integrering

Statsminister Erna Solberg (t.v.) og finansminister Siv Jensen snekrer i disse dager sammen statsbudsjettet for valgåret 2017. Det historisk sett lave antallet asylsøkere som har kommet til Norge i år, betyr at norske myndigheter får

Statsminister Erna Solberg (t.v.) og finansminister Siv Jensen snekrer i disse dager sammen statsbudsjettet for valgåret 2017. Det historisk sett lave antallet asylsøkere som har kommet til Norge i år, betyr at norske myndigheter får Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Tre tiltakspakker mot arbeidsledighet. Det er hva asylsøkerne som kom til Norge i fjor, koster å integrere. Årets asyltørke gjør at regjeringen slipper å sette av like mange milliarder nå.

DEL

(Sarpsborg Arbeiderblad) Mens fjorårets asyltilstrømming binder opp omkring 13 milliarder over de neste fem årene kroner i tilskudd, vil årets ankomster bare utløse 1,6 milliarder, viser en beregning NTB har gjort.

Til sammenligning var regjeringens pakke mot økt arbeidsledighet i fjor høst på 4 milliarder.

Ifølge 2015-tall utbetales det nemlig for en femårsperiode 775.500 kroner i tilskudd per flyktning i integreringstilskudd og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. For enslige mindreårige er beløpet rundt 1 million kroner, får NTB opplyst fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Årets lave ankomsttall vil trolig også gi besparelser på nesten 6 milliarder i den umiddelbare mottaksfasen i 2017 alene.

13 milliarder på fem år

Utlendingsdirektoratets (UDI) sjef Frode Forfang anslo nylig at inntil halvparten av de 31.000 asylsøkerne som kom i fjor, vil få avslag. Det betyr at minst 16.000 som kom i fjor, skal integreres i Norge.

Over en femårsperiode vil disse totalt få omkring 13 milliarder kroner i tilskudd når de blir bosatt i norske kommuner.

Beregningen hviler på at forholdsmessig like mange enslige mindreårige som voksne asylsøkere får opphold. Én av seks asylsøkere i fjor var enslig mindreårig.

Hvis årets tilstrømming holder seg på dagens nivå og en tilsvarende andel får opphold, vil det bety at godt under 2.000 som har kommet i år, skal integreres i Norge.

Disse vil i så fall totalt få 1,6 milliarder kroner i tilskudd over fem år.

Usikre anslag

Selv om UDIs siste anslag for asylankomster i år er 10.000, er trenden at det kommer langt færre.

Det skyldes trolig både en strengere norsk asyl- og innvandringspolitikk, grensekontroller i en rekke europeiske land og flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia.

Statsminister Erna Solberg (H) fremholdt i sin redegjørelse om asylkrisen i fjor høst at hver enkelt flyktning som får opphold i Norge, vil koste omkring 1 million kroner i gjennomsnitt over fem år.

Beløpet, som NRK omtalte, inkluderer registrering hos politiet, saksbehandling og tolkeutgifter, ett års botid i mottak, integreringstilskudd og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Asyltilstrømmingen i fjor høst førte til at regjeringen måtte legge fram et tillegg til statsbudsjettet hvor ytterligere 9,5 milliarder kroner ble satt av til å håndtere krisen.

Før bosetting

Basert på UDIs tall for hva det koster å ha en asylsøker boende på mottak i ett år, kan denne ene utgiften med dagens tilstrømming alene bli 5,6 milliarder kroner lavere neste år enn i år. Selv en tilstrømming i år på 10.000 vil gi betydelig lavere utgifter.

Beregningen hviler på at alle asylsøkerne i gjennomsnitt tilbringer ett år i mottak, før de enten får opphold og blir bosatt eller blir sendt ut av landet.

I perioden januar til juli i år var imidlertid gjennomsnittlig tid fra søknad til bosetting ifølge UDI 15-16 måneder – altså lengre tid enn lagt til grunn i beregningen.

I tillegg vil det offentlige også kunne regne med å bruke mindre penger på uttransporteringer, saksbehandling hos UDI og utgifter til tolk og registrering hos politiet. (©NTB)

Artikkeltags