– Spørsmålet er om de vil ta seg råd til de kostnadene det medfører, fortsetter de tre.

Trioen består av Bendik Strand Skaslien (partner i Amstrat og jobber på oppdrag for Halden kommunale pensjonskasse som eier bygningen), kinosjef Clas Eriksen og Patrik Bergman fra SG Arkitekter. Alle jobber for å få ny kino som et av tilbudene i tidligere Halden storsenter.

– Politikerne må se muligheten de har her til å skape et topp moderne kultur- og flerbrukshus til en veldig lav kostnad, mener Skaslien.

Løsningene

Halden Arbeiderblad møter dem inne i det tidligere storsenteret. I området der byens nye kinosaler kan komme om et par års tid.

To alternativer ligger på bordet.

Det opprinnelige alternativet har en prislapp på 61 millioner, der Nordisk Film går inn med 10–15 millioner kroner. Det inneholder trekinosaler. En stor med plass til 189 mennesker, og to med plass til 89 mennesker i hver. Den store salen er tenkt plassert der Baker Skoglund, Vitus Apotek og Lindex holdt til. De små plasseres i tidligere lokaler til Narvesen, Dressmann og Cubus.

Det reviderte og reduserte alternativet, og som nå ligger på formannskapets bord, har en kostnadsramme på rundt 30 millioner kroner. Det er også på tre saler, og alle plasseres der Narvesen, Dressmann og Cubus holdt til. Den store salen vil ha plass til 130 mennesker, og hver av de to andre salene får plass til 59 mennesker hver seg.

Og skulle du lure, så har dagens Aladdin kino, med sin ene sal, plass til 280 mennesker. Aladdin er faktisk Norges mest besøkte ensalskino i Norge. Men det skyldes hovedsaklig at det knapt finnes byer i Norge rundt Haldens størrelse, med et kinotilbud med bare en sal.

Vil bli mer enn en fordobling

Kinosjef Clas Eriksen er overbevist om at nye kinosaler i Halden vil stoppe en del lekkasje av kinogjengere fra Halden og til andre byer.

Det tros på Halden som kinoby, og Eriksen mener det vil bli mer enn en fordobling i antall besøkende hvis politikerne går for den dyreste løsningen. Denne løsningen mener han, og de andre, dessuten åpner for helt andre bruksmuligheter enn dagens og «spareløsningen».

Stikkord her er foredrag, samarbeid med høyskole, ungdomsklubb og frivilligsentral, visning av andre typer filmer, i tillegg til premierer. Blant annet.

På spørsmål fra HA svarer Eriksen at selv «spareløsningen» er bedre enn dagens løsning.

– Men, det begrenser muligheter for konserter, åpne arrangementer og blant annet foredrag, mener han.

Om å se innhold og konsekvenser

Patrik Bergman oppfordrer politikerne til å sette seg inn i innholdet av det som ligger på bordet nå, samt å se på konsekvensene. Og at de tar ansvar for den beslutningen de tar vedrørende framtidas kinotilbud i Halden.

– Vi er bare rådgivere. De er valgt til å ta beslutninger, og å ta de riktige beslutningene. Politikerne er veldig opptatt av investeringer, men glemmer ringvirkninger tilbud generer. En kino drar med seg mye ekstra. Det genererer penger til bedriften utenfor, og kino er også et viktig tilbud for barn og unge. Hele hensikten med dette er å løfte sentrum. Da er det viktig å ha en måloppnåelse, mener Bergman, Eriksen og Strand Skaslien.

– Her har de en enestående mulighet, skyter Bendik Strand Skaslien inn og fortsetter: Slike muligheter kommer ikke ofte. Det er nå toget går. Angrer de senere, og vil utvide og gjøre om, så blir det nok ganske så kostnadskrevende.

Setter Halden på kartet

Trioen mener den dyreste løsningen kan forsvares i et helhetlig perspektiv.

For dem er det følgende stikkord som gjelder:

  • Konvertering av Halden Storsenter og etablering av kino er den del av byutviklingen og bidrar til områdesatsingen.
  • Parkeringshus med 200 plasser i umiddelbar nærhet.
  • Man må se bygget som en helhet; ved etablering av kino får man samspill med ungdomsklubb utover 8-16, bibliotek kan bruke salene, og eventuelt mulighet for kommersielle konferanser og foredrag i salene når de ikke er i bruk.
  • Kostnaden av etablering er ikke dyrere enn et selvstendig nytt kinobygg–og her har man parkeringsbehovet dekket.
  • Nordisk film tror på en mer enn dobling av dagens besøkstall.
  • Kinoen tar selv alt av investering i teknisk utstyr, stoler med videre–en investering i millionklassen. Halden kommune må som kulturby kjenne sin besøkelsestid og benytte denne muligheten.
  • Et slikt prosjekt setter Halden på kartet i forhold til byutvikling, som kulturby, og ikke minst i forhold til konvertering av kjøpesenter–en utvikling som vil forseres i framtida med dagens endrede handlingsmønstre.