Den nye pariakasten i Norge er de som våger å satse, lykkes, skaper arbeidsplasser og så kommer inn under den skammelige betegnelsen «de rike». Mange av de burde vært takket for innsatsen, men blir i stedet utskjelte og hånet og latterliggjorte. Dag inn og dag ut.

Jeg forstår ikke at ikke enda flere ressurspersoner flytter ut, kanskje til og med til et land hvor det blir satt pris på personlig og økonomisk innsats som igjen skaper arbeidsplasser for andre. Og som igjen gir enda mer inntekter til landet.

For hvis bare mange nok av de flyttet ut så ville vi faktisk også oppnådd at forskjellene hadde gått ned og samtidig kunne vi bli kvitt vårt aller største samfunnsproblem: de som satser alt, lykkes og blir rike. Det ville blitt vinn, vinn for både de som drar og de som blir igjen, virker det som.

Men jeg synes faktisk ikke det er så rart at forskjellene øker noe, all den tid mange jobber mye og andre lite. Da er det jo logisk at forskjellene øker over tid. For det skal vel fortsatt lønne seg å jobbe ?

Men det går å lære veldig mye av historien:

For Venezuela var engang Latin-Amerikas rikeste land. Så kom sosialisten Chavez til makten. Hans forbilde var Cuba og han og landet ble hyllet av SV og Rødt i Norge for «den bolivarske revolusjonen».

Og han lyktes virkelig med å bli kvitt «de rike» og vi vet alle nå hvor fort det gikk nedenom og hjem med det landet. Nøden er nå enorm, og landet er blitt et av verdens fattigste, selv med enorme oljereserver.

I Norge er utflyttingen allerede godt i gang, og ikke bare for fysiske personer for utenlandske investorer øker hvert år sitt eierskap på Oslo Børs og eier nå over 40%. Vi flytter bevisst eierskqpet ut av landet, for vi vet jo hva som skjer.

Utlendinger må ikke tappe sine norske selskaper for likvider for å betale formuesskatt, man kan isteden bruke de til å utvikle bedriftene og kanskje til og med utkonkurrere norskeide bedrifter. I tillegg til det så tar de med seg utbyttene de får fra overskudd til utlandet. I tillegg til det igjen mister mange lag og foreninger sine sponsormidler fra det som var lokale eiere og som derfor støttet sitt lokalsamfunn med hjertet.

Alt skal jo være norskt nå om dagen. Det finnes de som vil ut av EØS og de som vil ut av Nato. Det å være oss selv nærmest tror mange er en bra ide for en god fremtid i Norge.

Samtidig gjør misunnelsen i Norge at vi over tid sørger for at det viktigste vi har, våre bedrifter, ideer og arbeidsplasser som vi skal leve av i fremtiden mer og mer blir eid fra utlandet!

Den dagen utlendinger nærmer seg 100 % av det private eierskapet, fordi norske eiere ikke lenger klarer skattetrykket, hvor trygg er vår fremtid da ?

Men kanskje heller det enn å se noen nordmenn som lykkes og blir rike ?