Det ser ut til at skrekkprisene på strøm fra i fjor ikke kommer tilbake. Analytikerne tror vi får priser rundt 50-70 øre per kilowattime på senhøsten og i vinter, med noen topper på om lag 90-100 øre, skriver Nettavisen.
For ett år siden kostet en kilowattime på det aller høyeste mellom 5 og 6 kroner.
Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen forteller hvordan han merker dette på sin egen lommebok:
– I september i fjor var regningen på rundt 10.000 kroner etter strømstøtte. Nå blir den vel 1500 kroner.
De svært høye strømprisene har bidratt kraftig til prisveksten, poengterer sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets:
– Det skjedde selv om strømstøtten har bidratt til å dempe effekten for forbrukerne, sier hun.
Men nå kan presset fra strømprisene avta en god del.
– Demper prisveksten kraftig
Strømprisene har påvirket den sterke prisveksten på flere måter. Strømregningene i seg selv har økt, men i tillegg har strømkostnadene økt for alle som produserer og selger varer og tjenester.
De har dermed måttet øke prisene for å betale sine egne strømregninger.
– Det har vært en kjempeutfordring med de veldig høye strømprisene. Det gjelder særlig for mange bedrifter som har måttet klare seg helt uten strømstøtte. Så det er veldig gledelig at prisene kommer ned, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank.
– At det blir helt andre priser enn på det verste under energikrisen, vil bidra godt til lavere samlet prisvekst. Det er jo gledelig, for det er dette som betyr mest for folks lommebok, sier Haugland.
Når levekostnadene ikke lenger vokser så voldsomt, samtidig som lønnsveksten er god, ser det bedre ut for kjøpekraften, påpeker sjeføkonomen.
Først blir lånet enda dyrere
Samtidig kan ikke Norges Bank se bare på strømprisene og si at problemet er løst, understreker Haugland. Selv om vi får mer normale strømpriser, er det andre priser som trekker opp.
– Husleien øker kraftig, og lønnsveksten er den høyeste på 15 år. Sammenhengen mellom høy prisvekst og et
Og de siste rentehevingene merkes ikke fullt ut før ved juletider, påpeker Knudsen:
– Endringen før sommeren slår inn først nå, og så får vi en renteheving til i både august og september. Først nærmere jul ser vi toppen på boliglånsrenten, sier Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank.
Men en av økonomene Nettavisen har snakket med, tror renta snur allerede neste år.
– Renta skal ned neste år
Prisstigningen vil være omtrent 3 prosent rundt årsskiftet, tror sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen.
Han forteller om sin egen strømregning:
– I september i fjor var regningen på rundt 10.000 kroner etter strømstøtte. Nå blir den vel 1500 kroner.
Strøm inkludert nettleie utgjør om lag tre prosent av konsumprisindeksen. Prisveksten blir 1 til 1,5 prosentpoeng svakere bare av at strømprisen normaliserer seg, poengterer Jan Ludvig Andreassen. Samtidig synes Eika-økonomen at Norges Bank har overreagert på strømprisenes vekst og fall.
– Man har lagt for stor vekt på strømprisene både når de går opp og ned.
En vel så viktig indikator er husleien, mener Andreassen.
Den blir normalt justert etter prisindeksen i oktober eller november. Disse publiseres henholdsvis 10. november og 10. desember. I fjor var økningen på sju prosent, nå vil den ligge på tre prosent, anslår sjeføkonomen.
Han begrunner det med at prisutslagene er midlertidige og mener at dagens rente allerede er for høy.
– Jeg tror de setter opp med en
– Får bedre råd uansett
I motsetning til Andreassen venter både Knudsen og Haugland at renta når toppen først i september. Og DNB-økonom Haugland tror den forblir høy gjennom hele neste år:
– Rentetoppen på 4,25 (
Det gir en høyere lånerente (rundt 5,5 prosent) enn de fleste med boliglån har opplevd noen gang før.
Samtidig er det lyspunkter i sikte for lommeboka selv med en høy rente. Trolig blir lønnsveksten høyere enn inflasjonen. Dermed øker kjøpekraften:
– Økt kjøpekraft vil gjøre folk bedre i stand til å takle det høye rentenivået, sier Haugland.