Gå til sidens hovedinnhold

Nora er en av arbeidsfolka verdt en kampdag

Alle kampene er vunnet slik at 1.mai bare er blitt en ekstra fridag til vårens alle gjøremål vil mange hevde, jeg mener de bommer totalt!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Snittalderen i toget og rundt paviljongen i parken har dessverre med årene steget i takt med velferdsstatens utvikling. Det skyldes mer at mange av oss unge ikke har kjent vår besøkelsestid enn at behovet ikke er der. Forhåpentligvis vil 1.mai få en «ny vår» når pandemien er over og vi igjen kan gå i tog og holde appeller.

Som tillitsvalgt ser jeg et arbeidsliv som stadig blir mer krevende for mange. Sosialdumping, løsarbeid og uverdige arbeidsforhold er ikke bare noe vi hører om i historietimene, det forekommer her og nå både i offentlig- og privat sektor. For å illustrere skal jeg fortelle en kort historie om Nora, den er fiktiv men er basert på helt konkrete eksempler fra dagens arbeidsliv.

Nora kjenner smertene stråle ut til lysken og ned i beina, det er nok gårsdagens kveldsvakt som gjør at det føles verre i dag. Hun har lest på nettet at bekkenløsning kan forverres i etterkant av hard belasting, så jobben som renholder er ikke optimal. Nå sitter hun her på parkeringsplassen og sliter med å komme seg ut av bilen, hun trøster seg med at det går lettere bare hun kommer seg opp å gå. En kollega ser hun er krøkkete når hun skal skifte og spør hvorfor hun ikke bare sykemelder seg eller tar en egenmeldingsdag.

- Jeg skulle så gjerne gjort det, men siden jeg hadde fri i sommerferien har jeg ikke sykepengerettigheter lenger. -Hva?, sier kollegaen opprørt. -Det kan da ikke være slik at om en har ferie så mister en mulighet til å være syk? Nora kjenner klumpen i halsen og varmen i kinnene, hun blir så fortvilet. -Jo, siden jeg ikke har noen fast stilling og jobber kun tilkallingsvakter så får jeg opphold i arbeidsperioden min når jeg har fri da jeg ikke har vakter å ta ferie fra. -Grunnet at jeg var mer enn 2 uker borte fra jobb i «sommerferien» i år, må jeg jobbe 4 uker før jeg har sykepengerettigheter og 2 måneder før jeg kan bruke egenmelding.

-Jeg måtte dessverre la være å ta vakter siden barnehagen var stengt hele juli, det angrer jeg på nå. Nora sier det ikke høyt, men tenker inni seg at hun ikke burde blitt gravid uten fast jobb selv om hun har jobbet tilsvarende 100% stilling her i godt over 2 år. Hun svelger i seg bitterheten og smertene før hun subber den korte veien fra garderoben til moppevaskeriet for å hente vasketrallen. Hun bestemmer seg for å ringe fagforeninga på mandag, kanskje de kan hjelpe med å finne en løsning.

Denne historien er ikke unik og jeg kunne fortalt et stort antall andre historier som viser hvor krevende dagens arbeidsliv er for mange, både unge og eldre. Det er disse historiene og de stadig økende forskjellene i samfunnet som gjør at jeg er engasjert i arbeiderbevegelsen og ønsker å kjempe kampen for et anstendig arbeidsliv. Så folkens, -arbeidernes kampdag 1.mai er like aktuell i dag! Så jeg håper vi ses til tog og appeller i årene som kommer.

Gratulerer med dagen, -nå er det arbeidsfolk som Nora sin tur!

Kommentarer til denne saken