Budsjettet for 2021 legger om den politiske kursen:

Det er ikke lenger noen tvil om at det politiske flertallet som nå styrer kommunen har stø kurs mot at det skal skje store endringer. Det som det tidligere har vært bredt flertall for, er nå nesten helt borte. Det kanskje mest problematiske i den sammenheng er at det som flere av de rødgrønne gikk til valg på ved kommunevalget 2019 ikke lenger er gjeldene politikk.

Kan det utdypes?

Det startet med det som ble vedtatt i budsjett for 2021 og økonomiplan for de neste 4 årene. Der ble det fastlagt at velferdspolitikken skulle være basert på GODT NOK og det med grunnlag i at OMSORGSBÆREEVNEN for tilbudene til innbyggerne i kommunen hadde nådd sin topp i 2020. Det ble fra Kommunedirektøren også understreket at det nå burde settes "en fot i bakken" når det gjaldt videre låneopptak. Han gikk heller ikke inn for å øke eiendomsskatten ytterlige.

Det ble det ikke tatt hensyn til ved at kommunen økte skatter/avgifter og egenbetalinger. Det ble nedskjæringer i den løpende driften, først og fremt innenfor skolene, helse/omsorg og NAV. Reduksjonene til de rødgrønne partiene ble på nærmere 55 millioner i den ordinære driften. Det ble vedtatt i kommunestyret med 20 mot 19 stemmer.

Eiendomsskatten øker inntektene:

Så ble det vedtatt i kommunestyret å øke eiendomsskatten slik at det blir en merinntekt til kommunekassa. At det i Samarbeidsavtalen mellom de rødgrønne står at dette ikke skal skje, sees det bare bort ifra. Støttepartiet Rødt gjør det samme. Dette medførte en inntekt på over 20 millioner til kommunekassa. Det beløpet sammen med økte husleier på ca. 5 millioner i de kommunale boligene og reduksjon av økonomisk sosialhjelp til de mest sårbare i kommunen med 10 millioner i forhold til det som ble utbetalt i 2020, ga kommunen et "pusterom" for 2021.

Her mente også flere at det ga grunnlaget for det som så skjedde noen uker senere da Os-prosjektet ble behandlet. Nå hadde politisk nivå noe mere penger å bruke i sentrumsområdet.

Frp sørget for flertall i Os-prosjektet:

Det oppsto så den situasjon at Rødt ikke kunne/ville være med på det store Os-prosjektet. De mente at dette ville ramme mye av den ordinære driften av kommunens virksomhet. De stemte så imot de framlagte planene for utbygging av det prosjektet som omfattet skoleutvidelse, bygging av basishall og arenahallen på området.

Da saken kom til kommunestyret, fikk prosjektet allikevel flertall ved at Frp stemte for utbyggingen og flertallet var da sikret ved at det ble 20 representanter som stemte for og 19 imot.

Prosjektet til nærmere 700 millioner ble vedtatt. Her kan en si at det som skjedde ved økt eiendomsskatt og reduksjoner i driftsbudsjettene sikret noe av det som det trengtes økonomisk til Os-prosjektet.

Noen møtte seg selv her i døra.

Kommunens arealplan, vil den innføre ny boligpolitikk i kommunen?

I det siste møte i formannskapet ble utkastet til ny arealplan vedtatt sendt ut med 7 mot 6 stemmer. Så og si alt av ressurser i kommunen skal nå bli sentralisert til sentrum av kommunen. Følgende styringspunkter er innarbeidet i det utkastet som nå er ute til høring blant innbyggerne i kommunen:

  • Det forutsettes at 2/3 av utbygging av nye boliger skal skje i sentrumsområdet.
  • Det forutsettes nå at Halden skal bli en "kompakt" by. Det blir nå innført en gruppeinndeling når utbygging skal skje i det enkelte område. Her med grunnlag i femårsplaner for hvilke områder som skal bygges ut.
  • Det blir en "rekkefølgebestemmelse" for når utbygginger skal foretas.

Dette er noe av det overordna som kommunen nå skal styres etter ved hjelp av politiske vedtak. I tillegg til dette så skal også den vedtatte Sentrumsplan tas opp til behandling. Hva blir det viktigste som kommer til å skje når den planen blir behandlet på nytt?

Hvis vi ikke tar feil, så blir det blokkbebyggelse som vil bli langt høyere enn det som forutsettes å bli bygget etter de gjeldene planer i sentrumsområdene. Gode og kompakte små enheter som barnefamilier får råd til å leie eller kjøpe.

Hvem er den politiske vinneren i det som her skjer?

  • Det er de som ville ha utbyggingen på Os-området koste hva det koste vil.
  • Det er de som synes at økte skatter og avgifter i kommunen er greit.
  • Som syntes at det er greit med reduksjoner i driftsbudsjettene ovenfor innbyggerne ved at GODT NOK er greit.
  • Som synes at boligbyggingen skal reduseres utenfor sentrumsområdene slik at det blir mere blokkbebyggelse (høye sådan?) i sentrum.
  • Som synes at Hollenderen og Tyska, Sauøya og området ved Saugbrugs ikke skal bli utbyggingsområder i tiden som kommer.
  • Som synes at det å bo med egen tomt og hage ikke er noen menneskerettighet etter FNs klimamål i vår langstrakte kommune.

Det er den virkeligheten som innbyggere i kommunen nå skal forholde seg til om arealplan blir vedtatt i tråd med det utlagte forslaget. Hva som flertallet av innbyggerne i kommunen og næringslivets organisasjoner nå mener når utkastet er lagt ut til offentlig ettersyn, skal bli interessant å se.

Men det teller sikkert ikke for den politiske kursen er jo fastlagt.

Pensjonistpartiet minner igjen om at det er valg til høsten.