– Vi føler oss heldige som kan kalle dette vårt hjem. Her har vi hus og hytte i ett.

To tomme hender

Karina og Niklas Buer snakker med HA hjemme på Skodsberg. Gårdstun og uteplass er stappfullt av gjester denne onsdagskvelden, alt som en overraskelsesgest fra kona til mannen. Flagg, pølser, kake og både barn, venner og kolleger. Kona holdt det hemmelig, men litt mistenksom ble Niklas da han fikk beskjed om å avslutte treskinga. Utover kvelden rant det inn med venner.

– De lukta nok pølsene ... Neida, dette var veldig hyggelig. Jeg er både rørt og overrasket.

September 1998. HA er på besøk hos 24 år gamle Niklas Buer. Han har akkurat tatt over Skodsberg gård, som sjette generasjon Buer til å ha ansvar for gårdsdrift – som i størrelse består av gigantiske 2200 mål. Stort sett skog, men som grunneier eier og forvalter Niklas nå et område med 92 hytter og 70 bryggeplasser nede ved båthavna i Aremarksjøen her på Vestsia.

– Jeg startet med to tomme hender.

25 år, et lykkelig ekteskap, to barn og suksessfull utvikling av gårdsdriften senere kan han så definitivt klappe seg selv på skuldra. Niklas har lyktes, og «den målrettede ungkaren» – som HA kalte ham tilbake i '98 – har bygd både business og familieliv på gården.

For ungkar, det var han ikke lenge.

– Ho leste vel avisreportasjen, og rappet meg før noen andre fikk sjansen.

Spesielt førstemøte

Niklas ler, og angrer rødmende av egen uttalelse omtrent samtidig som siste ord forlater munnen. For verken han eller kona Karina liker å skryte. Eller å bruke store ord. Men le og skape god stemning rundt seg, ja det kan de. Som denne onsdagskvelden, der Niklas-feiring og pølselukt har lokket mange til Skodsberg. Gjennom hele kvelden rant det inn med både folk og biler.

På spørsmål om hvordan de traff hverandre, ler de begge igjen.

For det er en historie om både kjærlige blikk, klemte barnefingre, kjaft og stjålne parkeringsplasser.

Karina, født Paulsen og Halden-jente oppvokst på Stenrød, jobbet i klesbutikken Globe i Parketten – det lille kjøpesenteret ved Park Matsenter midt i gågata. Niklas hadde et ærend i banken på stedet, de minnes begge at det var DnB Nor. Noen blikk ble utvekslet, og paret gjenkjente hverandre da Niklas skulle hjelpe faren Tore med å flytte inn i en leilighet like ved.

Det var da ting gikk galt.

Ved et uhell klemte lille Emilie, datteren til Karina fra et tidligere forhold, fingeren sin i en svingdør.

– Og det var min skyld, innrømmer Niklas.

Kjeft måtte komme, og kjeft ble det. Bedre ble det heller ikke, da Karina fant ut at far og sønn Buer på flyttetokt hadde rappet parkeringsplassen hennes i bakgården. Game over? Neida, det var jo noe der – og noen dager senere møttes de igjen.

På Alexis.

– Det ble en «tryckare» utpå kvelden der, humrer Niklas.

Kongen passerte i 1905

Stilledansen endte åpenbart godt. Samme år flyttet Karina inn på gården, og har bodd der siden. Nå har paret vært gift i 20 år. Emilie er blitt 27 år gammel, mens sønnen Anders – odelsgutt og kommende sjuende generasjon på Skodsberg – er 22.

Hjemme på Skodsberg har vi dratt med oss paret litt bort fra gjestene. Med egen skog og sjø som vakker utsikt, holder ekteparet rundt hverandre. Nyter. For her trives de, både med og uten gårdstunet fullt av pølsesultne venner.

– Det var et skikkelig knutepunkt her i gamle dager, vet du.

For her, i Haldenvassdraget i Aremarksjøen, gikk melkeruta. Folk, kveg og mat. Alt ble fraktet her. Paret viser fram et bilde fra 1905, like etter unionsoppløsningen fra Sverige. Bildet viste festpyntede folk, i anledning at Kong Haakon skulle passere.

I området ved Skodsberg gård skal det være dokumentert bosetting helt tilbake til 1600-tallet. Hovedhuset på gården er fra 1880, og det var i 1903 som stedet ble kjøpt og overtatt av Buer-familien. Hyttefelt i Skodsbergåsen ble etablert allerede på 60-tallet.

– Da jeg overtok på slutten av 90-tallet, bygde vi enda flere hytter. I dag er det 92 hytter. De fleste med festetomter, slik at dette er hovedinntekten til gårdsdriften her. I 2001 bygde vi også 70 båtplasser til hyttefolket her nede.

– Et livskall

Faren Tore drev gården i noen få år, men var ikke bonde i sjela. Med det som utgangspunkt, fikk altså 24 år unge Niklas muligheten til å ta over Skodsberg gård – med hus, kårbolig, låve, stabbur, driftsbygninger og alle sine 2200. Han lot seg ikke be to ganger, og gikk helhjertet inn for utfordringen som han selv beskriver som en livsoppgave.

– Jeg fikk hjelp av pappa i starten, samt også besteforeldrene mine Anders og Eidun. For meg ble dette som et livskall, det handler om å forvalte en familiearv og til slutt gi fra seg gård og gårdsdrift i bedre stand enn da man tok over selv.

Den nå 49 år gamle aremarkingen har aldri vært bonde på heltid. I stort sett hele sitt yrkesaktive liv har han jobbet med bil, som selger for Dahles Auto Halden. Dette med unntak av fem år som salgs- og utviklingssjef hos Glommen Mjøsen Skog.

– Det hadde blitt for ensomt å være bonde på heltid.

For Niklas er sosial, og ifølge kona både snill, raus, handy, hjelpsom og en fyr som gleder seg på andres vegne.

– Jeg hadde aldri klart dette uten Karina. Vi har alltid samarbeidet godt, og vært hverandres viktigste støttespillere og bare hatt det bra sammen, egentlig.

Skal ta over – må vente

– Hva synes du om 25 års festen hun har ordnet?

– Jeg ble helt tatt på senga! Utrolig hva hun har stelt i stand.

– Hvor lenge planlegger du å være sjefen her, før du slipper til Anders?


Karina hører spørsmålet, klarer ikke dy seg og sier med et smil:

– Nå snakker du til meg, ikke sant?

Paret har ingen umiddelbare planer å gi seg. De er jo bare rundt 50! Datteren Emilie og hennes samboer Ole Morten har tidligere bodd i kårboligen, nå er det Anders som skal flytte inn her. Med tid og stunder skal han ta over drifta.

– Nå gikk det bra med meg, men Anders skal få slippe å stå med alt ansvar helt fra tidlig i 20-årene.