Gå til sidens hovedinnhold

- Kan bli byens grønne lunge

Artikkelen er over 12 år gammel

- Jeg er ikke motstander av at vi skal bygge veier, men veibygging her på Tyska og Hollenderen får jeg ikke til å gå opp.

AV STEINAR OMAR ØSTLI
Det sier Jørn Bøhmer Olsen, naturfotograf og friluftsmenneske. Som nærmeste nabo til Tyska og Hollenderen i 25 år, har han sett området utvikle seg fra tømmeropplag til friområde.

Forslag etter forslag
Året er 1983 og Jørn Bøhmer Olsen flytter til Refneveien, i en leilighet midt mellom Rød Herregård på den ene siden og Tyska og Hollenderen på den andre. Kun jernbanen, som stod ferdig med jernbanebru og det hele i 1879, skiller de to områdene fra hverandre.
- Jeg ser på området som en teatersal med fugleliv, dyreliv, menneske og politikk rett utenfor stuevinduet mitt. Om sommeren kan jeg sitte på verandaen og se for meg hva resultatene kan bli av de forskjellige politiske strømningene og forslagene, sier Jørn Bøhmer Olsen.
Boliger og fotballstadion har det også vært snakk om:
- Hver gang det kommer en ny idé, eller en ny plan, sitter jeg her på verandaen min og får litt vondt i magen.
Han husker godt tankene om å legge hele Sauøya flat, etterfulgt av ideene om å sprenge bort omtrent halvparten isteden. Noen har også vært inne på å sprenge på Brattøya, mens Innfart vest har sett flere former og fasonger. Tunnel langs jernbanen har vært på tale, mens den siste løsningen innebærer en undergang under jernbanebrua ved Høvleriet og rundkjøring på Tyska/Hollenderen.
- Norske Skog og Halden kommune har inngått en intensjonsavtale. Da synes jeg at det er noe tidlig å begynne å grave i bakken her, selv om det graves på kommunal mark. Hva om intensjonsavtalen ikke blir noe av? Hva skjer da? Sier Jørn Bøhmer Olsen og tar oss med ut på en times lang gåtur i området.
- Jeg har respekt for dem som legge ned mye innsats og fritid på lokalpoltikk, men mener likevel at det er viktig for både debatten og utviklingen at forskjellige syn kommer fram. Og mitt syn er at dette går for fort og ikke er gjennomtenkt grundig nok. Jeg synes heller ikke åpenheten er god nok, mener Jørn Bøhmer Olsen.

Grøntområde!
Plutselig stopper fotografen opp og ser mot himmelen. Han har full kontroll på hva som beveger seg i lufta.
- Der kommer det en vintererle. Det er en trekkfugl som første gang ble påvist i Schultzedalen i 1967. Det er første gang jeg har sett den hittil i år. Erlen er gul, forteller Jørn Bøhmer Olsen.
- Er vintererlen et vårtegn?
- Det kan den jo være, mener fotografen.
Jørn Bøhmer Olsen husker godt de store forandringene som skjedde fra 1991. Da hadde han allerede vandret rundt i området i åtte år.
- Fram til 1991 var det tømmerlager her, og tømmeret ble brukt til cellulosefabrikken ved Saugbrugs. Når den ble nedlagt, ble også tømmerlageret nedlagt. Siden har området blitt mer av et friområde og et grøntområde i byen, og her mener jeg at Halden har mye å hente.
- Hva er drømmen din for Tyska og Hollenderen?
- At området brukes til en grønn lunge i Halden. At det settes i stand, ryddes og kultiveres. At det blir et rekreasjonsområde der kulturminnene fra seilskutetiden kommer fram. At hele Remmendalen, Tyska og Hollenderen og Rødsparken kan bli en sammenhengende grønn lunge for innbyggernes beste.
- Men det kan da ikke bare ligge her så lenge?
- Hvorfor ikke? Det kan det vel. Området må ikke utvikles. Det kan godt ligge her. Det har jo ligget her i flere hundre år. Nesten helt fra den tiden hvor vanngrensen gikk der hvor bybrua er i dag, har det ligget her, sier Jørn Bøhmer Olsen før vi tar fatt på den siste stigningen opp på toppen av fjellet ytterst i Rødsparken.

Forsøplet gifthull?
I mellomtiden har vi vandret forbi det tidligere impregneringsverket, hvor de grønne plankene, rustne rørene og skinnegangen ligger rett i dagen. Et gjerde er satt opp for å markere at her er det ikke så lurt å bevege seg, men det er ikke vanskelig for verken oss, barn eller dyr å vandre rundt i restene etter impregneringen. Gud vet hvilke stoffer som ligger i grunnen her.
Vi har også vandret forbi den nedplukkede sjøboden som ligger lagret i området. Her flyter tomflasker, korker og plastikkposer rundt.
- Jørn - er ikke dette bare et forsøplet gifthull hvor folk gjemmer seg bort for å drikke?
- Mange mener nok det, dessverre. Hvis du ikke har perspektivet - bokstavelig talt - på hva dette området kan brukes til, vil du nok se slik på det. Derfor tror jeg det er bra at vi har klatret opp på fjellet, så ser du kanskje tingene litt klarer, smiler fotografen og spretter opp den siste bakken.
- Jeg har litt vondt i et kne, men ellers er formen ok, forteller Jørn Bøhmer Olsen.
Her fra fjellet i Rødsparken ser du hele området i nær sagt fugleperspektiv. Her er jernbanetraseen tydelig i landskapet, mens arbeidene går sin gang på havna. Båter inn - papir ut. Her ser du bokstavelig talt flere hundre år med byutvikling.
- Fra denne høyden er det lett å se hvor ille det hadde vært om enda mer av Sauøya hadde blitt tatt, samtidig som du ser hvordan sagflis fra oppgangssagene bokstavelig talt har skapt Tyska og Hollenderen. Du ser også hvor tydelig det er at vannet gikk opp til bybroa tidligere, før sagflisen. Og så ser vu hvilke muligheter området har. Enten til veibygging - eller til en grønn lunge for befolkningen. Du ser også hvor lite økning av vannstanden som skal til før hele Tyska og Hollenderen ligger under vann. FNs klimapanel er jo tydelige på at klimaet er i forandring. Det vil være synd om veien blir liggende under vann om 20-30 år. Men det tas vel høyde for? Spør fotograf Jørn Bøhmer Olsen.