Her er de faktiske regnskapstallene: Forslag til regnskap har nå blitt lagt fram fra kommunedirektøren for 2022. Det viser først å fremst en stor inntektsøkning fra sentralt hold i forhold til kommunestyrets vedtatte budsjett. Det er på skatt/rammetilskudd 65 millioner og innenfor finans 15 millioner. Det er til sammen 80 millioner mer i inntekter enn vedtatt budsjett. Ut av dette vises et regnskapsmessig overskudd på 7 millioner når alle disposisjoner er foretatt. Det kunne ha vært på 33 millioner, men slik ble det ikke på grunn av VAR området (vann og avløp) hadde et underskudd på 26 millioner. VAR er et selvkostområde og regelverket har bestemmelser om at det kan overføres direkte til avgiftene som innbyggerne skal betale. Høyere rentekostnader er hovedårsaken til underskuddet i VAR området.

Kommunedirektøren vil i løpet av første halvår legge fram en plan for hvordan det skal bringes i balanse. Den gjelden som her har skjedd på det selvkostområdet har innbyggerne alt begynt å betale på i 2023 og skal være ferdig om 5 år etter regelverket. Derfor er økningen på disse avgiftene på ca. 30 % i 2023.

Kommunen har nå en gjeldsportefølje på ca. 1900 millioner som er gjeld med renterisiko. Det kommer frem av papirene til hovedutvalget for undervisning på side 136. Samlet lånegjeld er nå ca. 4000 millioner, men vil stige drastisk i tiden som kommer. Det med grunnlag i de prosjekter som ikke er fullt inne i tallene, bare delvis og noen ikke i det hele tatt. Det er ny brannstasjon, Os-prosjektet, svømmehall, Rødsberg ungdomsskole samt helt nødvendige utbygginger/rehabiliteringer på flere av skolene. Kommunen står også ovenfor store utbygginger innenfor eldreomsorgen hvor det må skje store satsinger om ikke GODT NOK skal bli LITE GODT innenfor det området.

Styringsrenten har i løpet av det siste året steget fra 0,5 % til 2,75 %. Det er gitt klare signaler om at den vil fortsette oppover. Mange mener at den vil ende på 3,75 %. Markedet har alt «priset inn» 3,11 % fremgår det av analyser fra bankene. Det er virkeligheten som kommunestyret nå står ovenfor. Pensjonistpartiet har i sitt budsjettforslag foreslått å redusere opplåningen over 4 år med ca. 1000 millioner. Tempoet var og er altfor høyt i forhold til hva innbyggerne ville få av utgifter gjennom blant annet avgifter å betale. Det kommer nå for fullt i årene som kommer.

Pensjonistpartiet har som eneste parti i sine budsjettforslag framført at politikken som både AP, SP, SV, Miljøpartiet, Venstre og ved hjelp av Rødt har ført ville ende slik det nå har gjort. Høyres forslag når det gjelder opparbeidelse av gjeld har vært tilnærmet helt likt med det som forannevnte partier har fått vedtatt. Noen politikere tror fortsatt at situasjon er under full kontroll i kommunen. Det hevdes at så lenge kommunen har penger på «bok» så skal det nok ordne seg. Det siktes her til kommunens disposisjonsfond som er på 250 millioner og nå vil øke noe så er alt greit. Realitetene er at kommunen har i de siste 8 til 10 årene ikke greid å betale sine løpende pensjonsforpliktelser over driftsbudsjettene slik at det står nå nærmere 443 millioner i balanseregnskapet (ikke utgiftsført i regnskapet). Hvis vi ser dette oppimot nevnte disposisjonsfond så er det opparbeidet ved at det ikke er betalt pensjonskostnader over driftsbudsjettene. Det sies i kommunen at nå er regnskapene over flere blitt «sminket». Det burde det ikke være vanskelig å forstå? Disse pensjonspengene skal, hvis ikke annet blir bestemt overføres til driftsregnskapene slik at dette beløpet er fullt inndekket i løpet av 7 år. Det er ikke anledning til som de fleste er klar over at det IKKE er mulig å låne penger til drift av en kommune. Hvordan kunne det som her har skjedd være mulig?

Hvordan kunne virkeligheten bli så fjern for så mange i det politiske miljøet? Trodde man at styringsrenten skulle fortsette på ett nivå på 0,5 %?

Oppsummering: Det er foretatt låneopptak som kommunens innbyggere ikke kan leve med over tid. Det er ikke foretatt investeringer i lønnsomme prosjekter, bare investeringer som har gitt kommunen økte renter og avdrag. Det må innbyggerne nå leve med i flere 10 år om ikke endringer blir gjennomført. Pensjonistpartiet vil komme med KONKRETE forslag til det i god tid før regnskapet skal behandles i kommunestyret i juni for 2022. Kommunen kan i hovedsak ha tre former for gjeld.

1. Gjeld som er lovpålagt slik at innbyggerne får det som de etter lov, regler og forskrifter skal ha i forhold til skoler, eldreomsorg osv.

2. Gjeld som kan knyttes til selvkostområder som innbyggerne skal betale.

3. Inntektsbringende gjeld til kommunekassa som utbygging av næringsområder og boligfelter i kommunal regi for salg. Det siste her er overlatt til det private markedet med de konsekvenser det har medført. Private aktører har nå overtatt det fullt ut og lever godt med det. Markedskreftene har nå full kontroll av tomtepriser for både næringsvirksomhet og for boligbygging. Etter at Brekkerød feltene ble lagt ut så sa politisk nivå stopp til slik utbygginger i kommunal regi. Tomtemangelen har medført at boligprisene har steget i kommunen med de konsekvenser at også eiendomsskatten har fått den utviklingen den nå har gjort. Det er fint med privat engasjement i slike saker, men kommunen burde også være med her som den har vært i alle år tidligere.