Det er liten forskjell på posisjon og opposisjon i kommunen. Etter flere henvendelser fra de som bor i kommunen etter innleggene i HA 8. februar fra Pensjonistpartiet om hva som kan forventes av skatter, gebyrer, egenbetalinger samt vann, avløp og renovasjonsutgifter i tiden som kommer så vil det bare gå en vei i årene som kommer. Det samme med tilbudene innenfor eldreomsorgen og undervisningssektoren. Her er GODT NOK kommet for å bli. Det som er vedtatt i kommunestyret i budsjettsammenheng fra AP, SP, SV, Rødt, Miljøpartiet og Venstre i forhold til det forslag som ble fremmet av Høyre er tilnærmet helt likt. Bruttobudsjettet for driften for 2023 er på noe over 3100 millioner kroner.

Kursen som nevnte politisk nivå, følger ligger nesten helt fast. Hva kan nå forventes i den sammenheng hvis en ser på det grunnlaget som er lagt fram fra disse partiene? Det gjelder i særlig grad investeringer hvor det bare skilles noen få millioner mellom posisjon og opposisjon. Kommunedirektøren legger fram forslag til budsjett og økonomiplan. Det siste med forslag for de neste 4 årene. Så kommer partiene med sine endringsforslag som blir vedtatt i kommunestyret. Der hvor det ikke skjer noen endringer er det Kommunedirektørens forslag som blir vedtatt. Der det blir reduserte eller økte avsetninger er det også politisk nivå som står ansvarlig.

Som tidligere framført fra oss i Pensjonistpartiet så kan ikke ANSVAR delegeres kun OPPGAVER. Det er de politiske realitetene i kommunen. Pensjonistpartiet vil ha endret den kursen som nå følges hvor «lånepolitikken» med det den medfører av renter/avdrag har tatt fullstendig overhånd. Den regningen som du som innbygger i kommunen skal betale til kommunen hvert kvartal (eller månedlig hvis det er valgt) er et produkt av noe som vil øke ytterligere i tiden som kommer. Kan det stoppes? Ja, men da må noe skje fra politisk nivå.

Her er noen av konsekvensene: Alle partiene i kommunen henvender seg til økonomiavdelingen når budsjettforslaget fra Kommunedirektøren er lagt fram. Det for å få svar på hvilke konsekvenser som det eventuelt vil medføre om det blir vedtatt. Svarene som kommer fra økonomiavdelingen som det enkelte parti tar opp blir så sendt til alle partiene slik at økonomiarbeidet skjer på like vilkår. Her er noen svar som har kommet fra økonomiavdelingen som gjelder sentrale forhold som får direkte konsekvenser for innbyggerne. Med andre ord så er det noe alle partiene kjent med, men som få vil snakke lite om.

Utdrag av svar fra administrasjon: (Kommentar i parentes er fra undertegnede)

1. Eiendomsskatten for 2023 er beregnet på bakgrunn av faktisk eiendomsskatt 2022 pluss et påslag for antatt vekst i grunnlaget på 4,5 %.

2. Vi er nå ca. halvveis i VA hovedplan 2021–2024. Etter 2024 anslås at Halden kommune har ca. 80 % utført (av totalt saneringsbehov ledningsnettet) og det anslås minst 6 år igjen før saneringen av ledningsnettet er 100 % utført. Bare rentekostnader for vann og avløp samlet har økt med nærmere 40 millioner kroner siden 2021. (Som alle kan se så vil avgiftsøkningene vil bare fortsette i årene som kommer).

3. Sykehjemsplasser. Skal Halden kommune opprettholde samme dekningsgrad som i dag vil vi i 2025 ha behov av 36 nye plasser og i 2045 er behovet ytterligere økt med 192 plasser jf. PWC rapport august 2020. (Det er ikke lagt opp til noe vekst i antall sykehjemsplasser slik det ser ut nå)

4. Undervisningsmateriell skolene. Regnskap 2021 ca. 3,7 mill. budsjett 2022 ca. 2,6 mill. budsjett 2023 ca. 2,3 mill.

Årsverk lærere regnskap 2021- 379,16 mill. Budsjett 2022- 376,72 mill. og budsjett 2023- 357 mill. Det vises her at budsjettet til lærere er omtrent likt i 2021, 2022 og i 2023. Når en tar med alle lærer årsverk i 2021, 2022 og i 2023 ser vi at det er en nedgang i 2023. Dette skyldes at man har med vikarer. Vikarer ansettes etter hvert som det oppstår fravær, og det vil alltid være en økning utover i året i antall årsverk vikarer. I tillegg har 2021 og 2022 vært preget av covid-19, og dermed et større behov for vikarer. (Her kan alle se hva som er virkeligheten i skolene når det gjelder antall lærere og undervisningsmateriell).

Det ble lovet at skatter og avgifter ikke skulle økes når den nye posisjon bestående av AP, SP, SV, Miljøpartiet og Venstre med støtte fra Rødt overtok det politiske ansvaret i 2019. De som var i en anstrengt økonomisk situasjon, skulle få hjelp. Det som har skjedd er det motsatte. Husleier i de kommunale boligene har økt med mange tusen kroner i måneden. Budsjettet for 2023 når det gjelder sosial omsorg er drastisk redusert for 2023.

Det kan nå konstateres at når de kommunale avgiftene har kommet med betalingsfrist 20. mars for eiendomsskatt, vann, avløp, renovasjon og feier- med tilsyn har hatt en formidabel økning. For mange boliger har det fra 2019 til 2023 vært en økning på over 80 %. Det betyr en gjennomsnittlig økning per år på mer enn 16 %. Når det fra politisk hold legges opp til en slik vekst i skatter og avgifter så burde det «ringe en varsellampe» i det politiske systemet at mange ville få problemer med å betale det som her skjer. Den utviklingen vil også fortsette slik det framgår av vedtatt økonomiplan fram til 2026.

Hva som budsjettet har av konsekvenser i 2023 har du nå sett noe av. Det er den fastlagte bolig og næringspolitikken som nå føres som gir det resultatet. Det ble nevnt fra en av kommunestyrerepresentantene fra Senterpartiet i siste møte at nå var et av de viktigste planene i kommunestyret, arealplan i «boks». Det en kan si om det utsagnet er at store deler av kommunen er for overskuelig framtid lagt i en «fryseboks» når det gjelder vekst og utvikling. Det blir bare større gjeld i kommunen og langt færre til å betale renter/avdrag slik det ser ut nå. Det medfører at både skolene og eldreomsorgen her blir rammet med ytterligere nedskjæringer i sine driftsbudsjetter.