Nakba – «den stora katastrofen» ..og hvordan Norge bidrar

Av
DEL

MeningerDen 15 mai markerer det Palestinske folk årsdagen av den brutale fordrivningen i 1948 av mer enn 700.000 Palestiner( Nakba) från det landområde der de hadde bott i mange hundre år og som FN besluttet skulle deles mellom Israeler og Palestiner.

I følge FN-resolusjon 194 skulle de palestinske flyktingene ha rett till återkomst, en resolusjon som Israel brutt, liksom det har brutt med en lang rekkke resolusjoner siden dess, den mest kjente nr 242, som oppfordret Israel att återupprette grensene fra før kriget i 1967.

Den tostatsløsning som lenge funnets bred oppslutning til, har Israel alt siden Ben Gurions dager, konsekvent motarbeidet, gott dokumentert av historiker[1]. Hvis Israel, med urokkelig støtte fra USA, verdens sterkeste militærmakt, virkelig hadde ønsket en selvstendig Palestinsk stat hadde den naturligvis vært på plass for lengst.

Israel har under mange tiår brutt også Genève-konvensjonen, fr a artikel 4, som forbyr en okkupasjonsmakt å bosette egen befolkning på okkupert mark. Israel har också brutt mot konvensjonens forbud mot å forhindre eller vanskeliggjøre palestinernes rett til å drive næringsvirksomhet.

USA har nu med sin famøse «plan» gitt Israel frihet att annektere Palestinsk territorium. Det betyr at FN er lamslått, via USAs vetorett, og dermed er Palestinerne prisgitt Israel. Nu annonserer premierminister Netanayu at Israel kommer til å annektere store deler av Vestbredden fra juli. Tidspunkten er strategiskt vald – den internasjonale oppmerksomheten er helt fokusert på coronakrisen.

I denne situasjon er det Palestinske folk helt avhengig av en stark internasjonal protest mot Israels agerande. Hittill har også fredselskende nasjoner som Norge og Sverige kun mumlet om «bekymringer» over de utallige Israelske forbrytelser mot internasjonal folkerett.

Norge påberoper sig en høi moralsk standard, nu rasar for eks en debatt om den Norske Banks etiske holdning til skatteparadiset Caymanøyene.

Da vil jag minne om att SPU ( = statens pension utland, d v s Oljefondet) med sine plasseringer støtter de Israelske s k «bosettningene» på Palestinsk mark, i realiteten en kolonisering. Det er vist av BDS-Norge (Boikott, Deinvestering og Sanksjon) at fire Israelske banker som gir lån til byggevirksomhet i koloniseringen, støttes med pengeplasseringer fra Norsk Oljefond[2].

Dette strider mot de etiske regler som Oljefondets sin Etisk Råd er pliktet å følge, særlig FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter knyttet til investeringer.

Det betyr att Norge i praksis aktivt har bidratt til den nåværende situasjonen med store deler av Palestinsk mark kolonisert av Israelske innbyggere.

De er altså sterk grund til å be utriksminister Ine Eriksen Søreide og Norske Banks ledelse om en forklaring til hvorfor Norge bidrar så sterkt til Israels skammelige folkerettsbrudd.

Vi som prøver å støtte det Palestinske folks sin rett til frihet og selvstendighet er dessverre vant til statsmaktenes fornektelse og hykklerske holdninger knyttet til Palestinernes situasjon.

Vi kan bare enda en gang oppfordre de norske og andre lands leder å ta sitt fulle ansvar.

Når Vestbredden annekteres forventer vi at Norge krever internasjonale og tydlige sanksjoner mot Israel, slik det skjedde mot Russland efter dess annektering av Krim i 2014.

Og til deg som leser dette vil jeg si: Krev att Oljefondet slutter å investere i Israels folkerettsbrudd.

Gi din støtte til BDS[3] som er en ikke-voldelig, fullt legitim verdensomfattende bevegelse for å tvinge Israel til en mennskelig politikk. Økonomiske sanksjoner er, per idag, det eneste det Israelske regimet virkelig frykter.

[1] H H Waage 2013: Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten.

[2] BDS Norge 2019: Finansiering av krigsforbrytelser: Oljefondets investeringar i Israelske banker.

[3] www.bdsnorway.net

Artikkeltags