Økonomiplan 2023 - 2026 ble som forventet vedtatt av kommunestyret.

Grunnlaget for sammenligninger.

Det er framlagt forslag til økonomiplan 2023 - 2026 fra Kommunedirektøren som det er fremmet 6 forslag til endringer av. Det er fra partiene Høyre - Ap/SP - MDG/Venstre – SV - Rødt og Krf.

De framlagte forslagene tar alle utgangspunkt i Kommunedirektørens tallgrunnlag som viser store økonomiske innstramminger og avviklinger i forhold til flere av sektorområdene. Det siste avlagte regnskapet for kommunens virksomheter er fra 2021 som er godkjent av kommunestyret. Vi er nå mitt i året 2022 slik at det vil være feil å sammenligne tallene som er framlagt til nå for dette året med hva som trengs av økonomiske midler for blant annet 2023. Det som derfor vil være riktig å gjøre er å ta utgangspunkt i regnskapsresultatet for 2021 sett oppimot hva som er avsatt i økonomiplanen for 2023. Det gir et godt sammenligningsgrunnlag slik vi ser det i Pensjonistpartiet.

Undervisning/oppvekst og helse/omsorg

Flere av sektorområdene er viktige for kommunens innbyggere, men for at det skal gis et bilde om hvordan det nå går vil det her bli tatt for seg undervisning/oppvekst og helse/mestring. Regnskapet for 2021 viser at det ble brukt 739,2 mill. for det førstnevnte området og det er forslag om å bruke 748,0 mill. i 2023. Det er en økning på 8,8 mill. som er 1,19%. For helse/mestring så viser regnskapet for 2021 et forbruk på 697,7 mill. og det er forslag å bruke 701,9 mill. i 2023. Det er en økning på 4,2 mill. som er 0,6% som er tilnærmet 0 i økning over 2 år. Lønns og prisstigningen over disse 2 årene har nå et forsiktig anslag på ca. 7%. Alle kan selv se hvor mange titalls millioner som trengs for å opprettholde den standard som vi har i dag.

At det er mulig med en hvis effektivisering og omorganisering kan vi alle være enige om, men det er et "hav" mellom det som det her legges opp til i kommunens ordinære drift og det som innbyggerne skal ha/få i tiden som kommer gjennom de rammene som det her legges opp til i økonomiplan.

Hva møter så partiene dette med?

Stort sett så følger alle partiene Kommunedirektørens økonomiske forslag for 2023 fullt ut. Fra Høyre så gis det 3 mill. mindre til skolene (legger ned Prestebakke skole og sparer ca. 3mill. i 2023) og gir det samme som Kommunedirektøren til helse. For Ap/SP så gis det 10 mill. mere til skolene og 3 mill. mere til helse en Kommunedirektøren har av forslag. For de øvrige partiene SV, MDG/Venstre, Krf så følges Kommunedirektøren forslag fullt ut, eller det gis en økning på mellom 2 til 3 mill. (SV gir 3 mill. mere til skolene en Ap/SP) Det som alle her kan se er at istedenfor 2 - 3 millioner så burde disse tallene vært ganges med 10. Det er det faktiske forholdet. Rødt er det eneste partiet som skiller seg noe ut ved at det gis 36 mill. mere til skolene og 17 mill. mere til helse. Det settes fra deres side mindre av på fond i forhold til de andre partiene. Det som er realiteten som alle partier nå møter er at det ikke lenger går å skjule at de lån som kommunen har foretatt medfører at renter og avdrag har satt kommunen under et voldsomt press. Mye av velferdstilbudene i kommunen vil nå reduseres på bred front. I samme møtet i kommunestyret vil ALLE partiene fortsette med sine låneopptak som om ingen ting har skjedd. Det er kanskje det mest alvorlige som skjedde i kommunestyremøtet 16. juni. Slik det nå ser ut vil året 2022 også bli regnskapsmessig ordnet slik at driften av kommunen går i balanse ved hjelp av at pensjonskostnadene fortsatt ikke dekkes over de årlige budsjetter. Det innebærer at det er på full fart mot et premieavik som nærmer seg 500 millioner da denne summen står i balanseregnskapet, men ikke er utgiftsført i driftsregnskapet.

Det vil stort sett ingen partier snakke om. Det er jo en regning som hører "framtiden" til. Det er de som blir valgt i 2023 som kommunestyrerepresentanter som får ta seg av dette forholdet. Pensjonistpartiet har nå i flere år sagt nei til den linjen som et vekslende flertall her følger. Resultatet av møtet 16. juni ble som forventet ved at SV, Rødt og MDG falt på plass ved at Ap/SP sitt forslag ble vedtatt. Mere dramatisk ble det ikke.

Nevnte partier har viklet seg inn i et felleskap dem ikke kommer ut av når det gjelder økonomiplaner og årsbudsjetter.

Per Kristian Dahl
Gruppeleder Pensjonistpartiet