Når norske kommuner sier nei til økt bosetting av flyktninger, er årsaken nesten alltid lik. «Det følger for lite penger med fra Staten, dette har vi ikke råd til.»

Prisverdig er det derfor at Haldens politikere har sagt ja til det antallet Staten har bedt om. 88 flyktninger skal bosettes i Halden i 2015 og 2016.

Tidligere i høst tok kommunen også initiativ til et møte med politikere, organisasjoner og personer som kan være viktige bidragsytere til at flyktningene blir godt integrert i lokalsamfunnet.

Men til tross for at Halden skal ta imot flere flyktninger enn tidligere, har det ikke kommet noen signaler om at det kommunale apparatet rigges i særlig grad for den nye situasjonen.

En kommunal flyktningkoordinator har vi etterlyst på lederplass i Halden Arbeiderblad tidligere. Uten å bli hørt.

Kommunal rapport er et fagblad som følger situasjonen i norske kommuner tett. Forrige uke hadde de et hovedoppslag med temaet «bosetting av flyktninger». Den reportasjen bør være interessant både for byens politikere og administrasjonen.

Fagbladet har snakket med Fjell kommune i Hordaland. I den kommunen bor det 23.000 innbyggere og bare i 2015 ligger de an til å ta imot nærmere 90 flyktninger. Dobbelt så mange som i Halden med andre ord.

Det mest overraskende i reportasjen er derimot at kommunen ikke gjør dette utelukkende for å hjelpe mennesker i nød. Satsingen hjelper også kommunen, hevder rådmannen og ordføreren i Fjell.

– De som er negative og snakker mest om at flyktninger koster penger, har kanskje bare tenkt på sosialhjelpen. Men vi kan jo ikke tro at alle blir arbeidsledige for alltid. Derimot må vi satse på at de skal ut i jobb og etter hvert betale skatt, sier rådmann Steinar Nesse i Fjell kommune.

Fra tidligere har kommunen erfaring med at over 70 prosent kommer ut i jobb eller skole etter to år. Og rådmannen har garantert politikerne et årlig overskudd på flyktningene på minst 10 millioner kroner. Etter fire år skal det gi kommunen mulighet til å drifte et lokalmedisinsk senter til 300 millioner kroner.

– Vi skal ikke sko oss på flyktningene, men vi mener at det er mulig å ta vare på alle, både gamle og innbyggere. Flyktningene gir oss mye, og vi trenger arbeidskraft, sier ordfører Eli Berland fra Høyre.

I tillegg til at kommunen regner med et pent overskudd på flyktningene, har de fått rom til å kjøpe boliger for 75 millioner kroner og ansatt en lege, en helsesøster, fire lærere og to Nav-rådgivere.

Når Halden har sagt ja til å ta imot 88 flyktninger, følger det også med cirka 60 millioner kroner fra Staten over en femårsperiode.

Men etter de fem årene er det slutt på ekstra tilskudd.

Derfor er det helt avgjørende å være seriøs og visjonær i denne satsingen. Det er prisverdig at kommunen har utfordret byens innbyggere og foreninger til å bidra i integreringsarbeidet.

Men det er også helt avgjørende at de bruker en del av de 60 millionene til økte ressurser i kommunen.

Hvis Halden sammen både klarer å ta imot mennesker i nød med åpne armer og gi dem alle forutsetninger for å bli ressurser i kommunen vår, så kan det ifølge beregningene fra Fjell kommune også være et grep som får byen raskere ut av ROBEK-lista.

Og det sistnevnte er det neppe noen i Halden som vil være negativ til.