Mobbetallene i Halden roper!

MOBBING: Maren Rian Aarnes savner tiltak i Halden-skolen.

MOBBING: Maren Rian Aarnes savner tiltak i Halden-skolen. Foto:

Av

Antallet elever på 7. trinn som oppgir at de har blitt mobbet på skolen de siste månedene, er mer enn doblet i Halden. I etterkant har det blitt skrevet flere artikler i HA om problematikken.

DEL

MeningerFlere uttaler seg, men jeg slår meg ikke til ro med det jeg leser. Tallene roper, men aktive handlinger fra ledelseshold uteblir. Vi presenteres for unnvikelse og lange omveier. I mellomtiden bærer elevene belastningen.

“Lærerne må varsle rektor og skolen må iverksette tiltak” sier mobbeombud Beate Mellemsether til HA 26. februar. “Mobbing oppstår gjerne når lærerne ikke er til stede”, påpeker Gry Antonsen i Halden kommunale foreldreutvalg (KFU) tre dager senere. “Utarbeid analyser”, oppfordrer direktør for undervisning og oppvekst, Kent-Arne Andreassen, mens ungdomsskolelærer Heidi Stenbock-Haakestad, forteller i HA 3. mars at hun ikke tror det ligger noe dramatisk bak tallene i Elevundersøkelsen. Videre trekker hun frem at mange elever ikke har samme begrepsforståelse som for eksempel ungdomsskoleelever. Og hun spør: “Klarer elevene å skille mellom det som er ubehagelig og mobbing?”

Jeg jobber selv med elever i aldersgruppen som har besvart undersøkelsen og vil gjerne svare et uforbeholdent “Ja” på spørsmålet. Jeg opplever at elevene på barnetrinnet allerede fra tidlige årstrinn er virkelig gode på å skille erting fra mobbing og spontane blikk eller raske slengbemerkninger fra mer gjennomgripende ekskluderende atferd. Barn jeg snakker med på jobb setter fint ord på og forstår komplekse samspill, når de får tid og rom. Jeg mener uttalelsene til elevene er viktige. Jeg opplever at de ikke tas på alvor når høye tall begrunnes med at elevene ikke forstår, eller når man uten videre undersøkelse mener at elever forventer å aldri holdes utenfor eller få negative kommentarer slengt etter seg. Min opplevelse er motsatt - at barn i komplekse mobbesaker ofte venter for lenge med å si ifra, og at de selv ofte neglisjerer betydningen av blikkene de får, kommentarene som slenges, meldingene som sendes eller bildene som deles.

Som mobbeombudet påpeker, er det viktig at lærerne varsler. Men for å kunne varsle, må man være der det skjer, når det skjer. Jeg har henvendt meg til en rektor i Haldenskolen med forespørsel om hvordan lærerne skal kunne varsle, i situasjoner der de ikke er til stede. Ved skolen jeg kontaktet, gjaldt det garderobesituasjoner før og etter gym. Det er ingen lærere der. Skolen har dyktige ansatte, som jeg vet gjør stor innsats for elevene, ved å aktivt bry seg om dem, hver dag. Men de kan ikke varsle om - eller gripe inn i - situasjoner de ikke ser. I gymgarderobene i Halden er elevene tett sammen, med og uten klær, helt uten voksen veiledning. Som forelder i Haldenskolen føler jeg meg ikke trygg på at elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø ivaretas. Jeg fikk ikke svar på mailen jeg sendte. Kanskje rektoren ikke hadde tid? Kanskje var det ikke viktig nok?

Som det vises til i flere av artiklene om mobbetallene i Haldenskolen, er tallene en naturlig konsekvens av vedvarende innsparinger. Vops, vi har visst spart oss til fant. Jeg tror ikke vi kan få mer tydelig bevis. Gry Antonsen i KFU trekker frem at færre lærere med flere oppgaver resulterer i mindre tid til “alt det de gjerne skulle gjort”. Mobbeombudet trekker fram endringer. Hun antar at flytteprosessene og skolesammenslåingene kan ha noe å si når det kommer til det høye mobbetallet. Med dette som grunnlag ønsker jeg mer fra direktøren for undervisning og oppvekst. Mer enn analyser.

Nok en papirbunke er ikke tiltak godt nok. Det er en åpenbar omvei. Kjente forskere på skolemiljø, som Thomas Nordahl og John Hattie, har for lengst fortalt oss som jobber i skolen hva som virker. I Haldenskolen mangler ressursene til å iverksette tiltakene vi allerede kjenner. Vi trenger ikke en analyse for å vite at det er viktig med nok voksne ute i friminuttene. Eller at små barn ofte trenger voksen veiledning for å skape gode vennskap. Vi trenger ikke en analyse som kan fortelle oss at det finnes deler av skolegården som er mer utsatt enn andre - og at det er der det bør være folk som ser. At det trengs voksne i garderobene. I gangene. At det er viktig med synlig helsesykepleier og en sosiallærer som kan følge opp det kontaktlærerne ikke rekker. At god struktur med klare normer og regler utgjør en forskjell. At vi tar oss tid til å løse konfliktene. At vi driver systematisk og godt forebyggende arbeid. At skolens rektor synes henvendelser om elevenes skolemiljø er viktige å besvare. At foreldrene systematisk ansvarliggjøres med holdningsoppbyggende samlinger på skolen. Vi trenger ikke analyser for å vite at vi bør ha tett oppfølging av elever med risikoatferd. At bemanningsproblemer ikke alltid må gå utover de mest sårbare barna. At vi må ha tid til å gripe inn. Ringe hjem. Løse opp og finne ut. Se, også de som ikke selv forteller.

Tallene roper. Barna bak tallene har rett til å bli tatt på alvor. Vi trenger ikke unnvikelse og omveier, men aktiv handling. Vi trenger penger nok til å bemanne, og gi de allerede gode lærerne tid, til å bry seg om - og gripe inn.

Artikkeltags