Vi bor i et stabilt nabolag. Noen av oss har vært nabo med Leif i nærmere 60 år. Nå står Leif sin plass tom. Hans kjære Ella døde i 2014, og etter den tid bodde han alene i huset i Watvedtveien.

I juli ville Leif fylt 97 år. De siste årene avtok arbeidskapasiteten hans. Han klaget over at han var blitt glemsom. Så lenge han var frisk og rask, kunne vi se ham gå sin vante gang ned til verkstedet i kjeller`n. Ella var ikke i tvil om hvor han var hen. Der ble mang en idè ført fram til ferdig produkt. Han skrøt aldri av det han laget - bare ga oss fakta. Verkstedet var rikelig utstyrt, men trengte han et verktøy han ikke hadde, laget han det. Han satte sin ære i å løse problemer, og var en handyman av ypperste klasse. Vi sier dette av erfaring.

Ella fikk en gang et halskjede i gave av Leif. Det var en lenke med symbolene for tro, håp og kjærlighet. Alt hang sammen og var skåret ut av ett stykke tre. Det var et rørende øyeblikk da Ella viste det fram. Det betydde mye for henne. Hun sa også at om Leif hadde mislyktes underveis med dette smykket, ville det forblitt en hemmelighet. Smykket var et vakkert tegn på kjærlighet.

Leif var en nøysom kar, dog med stor interesse for biler. Han hadde en periode en Camaro. Bilene ble litt mindre sportsaktige etter hvert.

Vi vil også trekke fram Leif sin lune humor. Han kunne berette mang en god historie fra et langt liv med Ella og livet forøvrig. Da var det ingen ting å si på hukommelsen. Det var hyggelige stunder som vi minnes med glede.

Et godt og mangeårig naboskap oppleves som en stor gave i våre liv. Vi ønsker å tro at det er en mening med at vi bor her vi bor. Det er med vemod og takk vi lyser fred over Leif Brattested sitt gode minne.

Berit og Per Høidal, Liv Hauge Johansen og Randi og Erling Larsen