Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg må få starte med å si at jeg er enig med Larsen-Seipærjærvi og Sørensen når de sier at de ikke er sjokkerte, men svært skuffet over menighetene i Haldens felles avslag på invitasjonen de fikk.
Jeg er selv vokst opp i en av Haldens menigheter, og miljøet jeg var en del av gjorde at jeg begynte å hate meg selv.
Jeg er kristen, jeg tror på Jesus, og jeg er homofil. Jeg respekterer menighetenes avslag, og jeg forstår at det var en vanskelig invitasjon å ta stilling til - men jeg mener det er helt feil av menighetene å ikke stille opp.
Det farligste menighetene driver med, er arbeidet med barn og unge. Jeg var selv en del av et kristent ungdomsmiljø, og det er menneskesynet vi lærte der som gjorde at jeg gikk rundt med mye selvhat.
– Det er synd at de fortsatt får statsstøtte når de ikke aksepterer alle nordmenn
Som ung så følte jeg at jeg ble lettere påvirket av andre, og spesielt pastorer og andre i menigheten. Jeg lærte at mitt liv var en synd, og de følelsene jeg hadde var forbudt.
Jeg lærte at det var feil å være den jeg var, i stedet burde jeg heller ha giftet meg med en kvinne rett etter videregående skole, og vi burde fått mange barn før fylte 20.
Jeg har mange ganger blitt sett ned på fordi jeg er homofil. Jeg vet at jeg har blitt bedt for utallige ganger. Jeg vet ikke om det har vært for at jeg skal bli kurert fra homofili, men det har da uansett gått bra med meg.
Folk har synes synd på familien min, fordi jeg er homofil. Og jeg får en følelse av at mellom linjene så står det "Jeg skal til himmelen, og det skal ikke du for du er homo."
Dette synet er farlig, og det gjør stor skade på veldig mange unge mennesker.
Nå fikk menighetene i Halden en gyllen mulighet til å inkludere flere av Guds barn - men det takket de nei til fordi de «står på tradisjonell grunn i synet på menneskelig seksualitet.»
De som formulerte denne setningen, bidrar til at mange unge går rundt med det samme selvhatet som jeg følte på - og jeg syns det er viktig at menighetene får vite at det de driver med, gjør stor skade på veldig mange unge mennesker.
Etter hvert som jeg har blitt eldre så føler jeg at min tro har blitt mye mer personlig.
Jeg tror på en gud som elsker alle like høyt, uansett om de er homofile eller ikke liker ananas på pizzaen. Jeg har også flere homofile venner som har vokst opp i kristne miljøer, og flere av dem har vært gjennom behandling hos psykolog, antidepressiva og det samme selvhatet som jeg gikk og følte på.
Jeg tror at Jesus lever og at han døde for oss på korset, og at han er med meg hver eneste dag, uansett om jeg i manges øyne «lider» av en utradisjonell seksualitet. Jeg er stolt over meg selv, og jeg er fullkommen i hans øyne.
«Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.» (Johannes 4:7-8)
20-åringene Celine og Dennis opplevde skytingen under Oslo Pride: – I dag har vi følt oss trygge
