Gå til sidens hovedinnhold

Mellomleggspapir som læringsmål

INNHOGG

Det har nå gått 10 måneder siden FAU-styret, og jeg som leder, trakk oss fra vervet ved Os skole, og et nytt skoleår nærmer seg slutten. Vi valgte å trekke oss i stillhet slik at skoleledelsen raskt kunne etablere et nytt lovpålagt styre. Dessverre trakk denne prosessen ut i tid, og det var først ved juletider at et nytt styre var på plass.

Hovedårsaken til at vi som styre trakk oss, var et svært anstrengt skole/hjem-samarbeid. Vi som foreldre opplevde en skoleledelse som helst så at vi ikke involverte oss utover å steke vafler, selge lodd, eller å gjennomføre skoledisco og 17. mai for elevene. Vi burde ikke bry oss om driften av skolen eller sette fingeren på utfordringer som skolen har; være seg dårlige resultater på nasjonale prøver, høye mobbetall, manglende spesialundervisning, tidspunkt for leksehjelp, lengden på undervisningsøkter eller om hva vi mente om at spising ble lagt inn i undervisningstida.

I 2018 måtte vi konfrontere skoleledelsen om at vi var uenige i at det ble lagt spising inn i undervisningstida, men at elevene burde få ro til å spise uten å ha læringsmål lagt inn som mellomleggspapir i matpakka. Samme sak hadde også elevrådet ved skolen tatt opp et par år tidligere. Rektor var ikke enig i FAU sitt syn på at elevene hadde mistet undervisning, og begrunnet dette med at det er mange måter å organisere spisingen på, og at timeplanen har vært sett på som et prøveprosjekt fra oppstart av året. Det ble ikke gitt noe entydig svar på hvorfor man gjorde disse forandringene i utgangspunktet. Det framkom likevel som helt tydelig at dette valget ble gjort for å spare penger.

I forbindelse med pandemien, hvor trafikklysmodellen ble innført, opplevde vi nok en gang at skoledagen ved Os skole ble kortet ned ved gult nivå. Dette til tross for at kunnskapsminister Guri Melby i Utdanningsnytt 10. august i fjor uttalte at «– Gult nivå betyr at vi har hele skoleklasser sammen i vanlig klasserom og man slipper oppdeling. Det er det viktigste for å sørge for fulle skoledager.»

På Os kuttet man ned på skoledagen ved å kutte enkelte friminutt, slik at enkelte økter ble mer enn 2 timer lange – også på småskoletrinnene. Heldigvis kompenserte lærerne for dette ved å allikevel sende elevene ut til ekstra friminutt for å kutte ned de på lange øktene. Det setter jeg stor pris på. Jeg må berømme lærerne ved Os, som til tross for svært vanskelige rammevilkår, ser barnas behov og legger til rette for fine skoledager så langt det er mulig. Det er skoleledelsen som er ansvarlig for å gi barna våre den undervisningstida de har krav på. På Os skole får de mindre undervisningstid enn de har krav på.

Nå nærmer vi oss slutten på nok et skoleår og skole/hjem samarbeidet ved Os skole har ikke blitt noe bedre. Nok et FAU-styre vurderer om de skal orke å bruke av fritida sin til å kjempe mot en skoleledelse som ikke ser ut til å ønske samhandling.

Skoleadministrasjonen og den politisk valgte skoleeier, Hovedutvalg for undervisning, oppvekst og kultur (HUOK), har stukket hodet i sanden om situasjonen ved Os. Det hagler med kritikk fra statsforvalteren (tidligere fylkesmannen), men her uttalte jo kommunedirektør Vevelstad i HA august i fjor sommer at: «Det hender at vi får tilsynsrapport fra Fylkesmannen som pirker bort i et avvik vi har i en tjeneste, der det refereres til at vi ikke leverer godt nok. Med godt nok menes de føringene og kravene som staten setter. Fremover vil vi nok utfordre dette mer.» Dette leser jeg som at administrasjonen fint kan se gjennom fingrene på lovbrudd i skolen, dersom det er penger å spare.

I denne forbindelse er det interessant å lese i kommunedelplan oppvekst 2020 – 2032, hvor det bl.a. skal legges vekt på: 1. Å forbedre læringsresultatet i skolen (pkt. 9.2), og 2. Satse på økt samhandling mellom foreldre og ulike tjenester (pkt. 9.3).

Halden har nå Østfolds dårligste resultater på de nasjonale prøvene, og det er svært lite som tyder på at resultatene kan forbedres med den skolepolitikken som i dag føres.

Når det gjelder samhandling mellom hjem og skole, har jeg jo allerede påpekt betydelig svikt gjennom eksemplene tidligere i artikkelen.

Et vesentlig punkt ble fjernet fra tidligere kommunedelplaner. Det er ikke lenger satt opp et kvantifiserbart mål for resultatoppnåelse på nasjonale prøver. Det er egentlig kun ett overordnet mål: «Flest mulig elever fullfører og består videregående skole med best mulig karakterer.» (Det er fylket, og ikke kommunen, som har ansvaret for videregående skole). Hva «best mulig karakter» skal være er ikke definert. Heller ikke hva dette bør være sammenlignet med andre kommuner.

Dette er, etter mitt skjønn, en ren ansvarsfraskrivelse fra våre folkevalgte. Hvordan skal de kunne måle skoleadministrasjonen og skoleledelsen på om de leverer den kvaliteten barna fortjener og det vi som foreldre bør kunne forvente oss?

Det er vel da på tide at HUOK og Haldens folkevalgte politikere, i langt større grad enn nå må kjenne sitt ansvar overfor undervisning og oppvekst, og at de i på en helt annen måte må stimulere til at skolenes ledelse samhandler med og i større grad trekker inn foreldrene i dette arbeidet.

Det er byens framtid det handler om.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.