Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
De 39 representantene i Halden kommunestyre har gjennom demokratiske og parlamentariske prosesser i fellesskap fått legitim makt til å styre kommunens økonomi og aktiviteter. Makten er gitt av kommunens innbyggere.
Makt kan defineres som evnen til å få sin vilje, også når man møter motstand (Max Weber). Det er viktig å tenke på at folket gir representantene makt til å gjøre noe, men ikke makt over noen.
Man kan gå ut fra at summen av representantenes vilje handler om at kommunen skal bidra til at innbyggerne i kommunen har gode og likeverdige levekår: Godt liv for alle. Ut fra verdisyn og preferanser kan de 39 representantene ha ulike oppfatninger om hva dette innebærer av virkemidler og prosesser.
Kommunestyret kan betraktes som en organisasjon som består av 39 personer som arbeider sammen for å oppnå kommunens mer eller mindre definerte mål. Som virkemiddel organiserer de seg i ulike samarbeidsforhold, grupper og komiteer.
Dette er universell arbeidsmåte i biologiske populasjoner. Samarbeid er så lønnsomt at selv encellede organismer gjør det. Individer og grupper av individer søker sammen til felles nytte.
De individene og gruppene som oppnår de beste resultatene, er de som samhandler best. Det er anerkjent erfaring og kunnskap. Det betyr at individer og grupper i kommunestyret må håndtere uenigheter etter demokratiske og etiske prinsipper på en slik måte at man respekterer og gjør sitt beste ut fra kommunestyrets forpliktende vedtak.
Politikk innebærer å søke makt. Virkemiddelet i politikken er kommunikasjon og dialog for å oppnå flertallsvedtak. Her gjelder prinsippet om å framsette de beste argumenter i en atmosfære av herredømmefri kommunikasjon (Jürgen Habermas). Gjensidighetsregelen er en god veiviser: Man skal behandle andre slik man ønsker å bli behandlet selv.
Ære være partier og representanter som opplever å lykkes som folkevalgte i Halden kommune. Det finnes også dem som opplever maktesløshet og tap av ære ved å oppleve å ikke lykkes, dvs. å tape sin vilje i politiske prosesser og beslutninger. Hva gjør man da? Er løsningen å bidra til kaos ved å melde seg ut eller motarbeide? Variasjon i politiske meninger er bra, men motarbeidelse er destruktivt.
Er det en kultur i Halden kommunestyre der ulike partier søker ære gjennom å bekjempe hverandre; å slåss om makta? Jeg har bodd 30 år i en annen kommune på Østlandet der kommunestyret var kommunestyret. Begrepene «posisjon» og «opposisjon» blir ikke brukt. Kommunestyret har kollektiv makt og tar felles ære for den flotte utviklingen som skjer i kommunen, takket være dyktig styring og intern lojalitet.
Det ville være fint om Halden kommunestyre og Halden Arbeiderblad tonet ned fokus på motsetningsforholdet mellom opposisjon og posisjon. Kommunestyret er gitt én legitim makt til å styre økonomi og aktiviteter og vil forhåpentlig fortjene kollektiv ære for sin måte å styre kommunen på.