Vi haldensere må omfavne Kvik, for denne muligheten har vi ventet på siden 1981

NOSTALGI: I denne kommentaren drar Åsmund Bråtekas oss med tilbake til det glade 80-tallet. I 1982 trakk Kvik omtrent 1500 mennesker i snitt på Halden stadion.

NOSTALGI: I denne kommentaren drar Åsmund Bråtekas oss med tilbake til det glade 80-tallet. I 1982 trakk Kvik omtrent 1500 mennesker i snitt på Halden stadion. Foto:

Av

Åsmund Bråtekas skriver begeistret om Kvik Haldens opprykkskamp.

DEL

MeningerVi som vokste opp på 80-tallet husker røde Kvik-Talboter med reklame på panseret og en fullsatt Halden stadion.

På sittetribunen i betong satt vanlige haldensere, mens den hardeste kjernen av Kviksupportere sto på tretribunen på motsatt side.

Hans Tumtum dro opp stemningen, uklanderlig kledd i jakke, skjorte, slips og hatt.

Det var fest på Halden stadion annenhver helg, og motstanderne het blant annet Sogndal, HamKam, Strømmen, Eik og en hel haug med lag fra Haugesundområdet.

Det var profiler på besøk; Erik Thorstvedt kom sammen med brødrene Johansen fra Tønsberg, det var Ron, Petter og Geir «Bolla». Gabor Valo sto i mål på Strømmen, mens Tom Petter Hyving og Peter Fekete utgjorde ubehagelige trusler som fikk Haldenserne til kollektivt å gispe etter luft.

Lasse Opseth og brødrene Skartun frontet Sogndal som var en skikkelig oppkomling i norsk fotball på den tiden. Engelske «verdensstjerner» som Peter Osborne og Dennis Burnett gjorde inntog i norsk fotball og gikk i dueller med bjellene først for Haugar, mens Pors Grenlands John Capaldi hadde de største lårene noen, noen gang, hadde sett.

Kvik kjempet om opprykk – fra 2. divisjon.

Det var nivå to i norsk fotball den gangen. Jeg kan ikke huske ett eneste sviende nederlag på Halden stadion fra tidlig på 80-tallet.

Sånn er det med nostalgi.

Kvik var simpelthen best, og suksessen kunne ente stoppe.

Det var ufattelig at Jannik ikke var fast landslagskeeper, han var landets beste keeper og burde selvfølgelig voktet buret i 2–1 seieren mot England 9. september 1981 (Den kampen gikk bra allikevel, men det er en annen historie).

STORT TALENT: Kviks Hans Petter Steinsholt (t.v.) spilte på midtbanen sammen med Erik Soler og Arne Erlandsen da U-landslaget møtte Danmark 23. september 1981.

STORT TALENT: Kviks Hans Petter Steinsholt (t.v.) spilte på midtbanen sammen med Erik Soler og Arne Erlandsen da U-landslaget møtte Danmark 23. september 1981. Foto:

Dag Navestad og Øivind Nilsen dannet en sentral linje defensivt med en fotballforståelse og med et overblikk som kunne måle seg med de aller beste.

Hans Petter Steinsholt løp og løp og løp, taklet og vant baller, – og løp enda mer.

Arne Albinson tok lange innkast, det var liksom hans varemerke.

Også importerte vi stjerner fra utlandet; Kristinn Bjørnsson kom fra Valur/Åkranes på Island, via Vålerenga, og avslørte Kviks ambisjoner om å vokse inn i himmelen ved hjelp av spillerimport.

Jeg, som var fra Aspedammen, fulgte litt ekstra med på Iddegutta. Roger Karlsen var en ung og lovende back, mens Svend Egil Torp var bohemen som jaget tunneler og omfavnet Tumtum når dommeren blåste av kampen, og seieren var i boks.

GAMLE HELTER: Nils Torp (t.v.) og Roar Bjærum var Kviks beste da laget tapte 1-0 borte mot Mjølner i Narvik i 1982.

GAMLE HELTER: Nils Torp (t.v.) og Roar Bjærum var Kviks beste da laget tapte 1-0 borte mot Mjølner i Narvik i 1982. Foto:

Jeg kan huske Nils Torp debutere som 17 åring. Hvitt flagrende hår, han var en tynn flis som var helt uten respekt for motstanderne og føk nedover langsiden på Rødsjordet. Det er nesten farlig å nevne navn, uten å forbigå og fornærme noen. Kvik var et kollektiv av hel ved.

Det ble produsert egen kassett som ble gitt ut, en gør bra klassiker, «Kvik-kassetten».

Etiketten på selve kassetten hadde lagbilde, men med en famøs feilstaving av Kvik.

Kvikk-kassetten sto det – med to k’er, ingen brydde seg.

Kvik-kassetten var sponset av lokalt næringsliv, med artige innslag som bet seg fast.

Hvem husker vel ikke han som telte pengær « ... e krone, to kroner ... ... gå på Karjolen da vel» (for der var det billig øl). Og selve Kvik-sangen da, «Send en stikkball ut på vingen, ut til Bjærum eller Staal….», ljomet ut fra lydanlegget på stadion.

Kjell Hansen var speaker og informerte saklig foran og under kampene. Han presenterte dommerne, spillerne, informerte om scoringer og kort, samt bekjentgjorde resultatet av Kviks lynutlodning (Selv vant jeg én gang, en voksduk fra Moderne markiser.

Det er beviset på at det fantes gevinster, som noen onde tunger mente ikke eksisterte. For ingen kjente noen som hadde «vonne» før). Inntrykkene var mange og sterke, folk kom til stadion og heia på Kvik, – sammen! Kvik ga oss en følelse av fellesskap og identitet.

Så, uten forvarsel og hint om kollaps, ble Kvik famlende i blinde i over 30 år.

En total solformørkelse la seg over stadion. Et og annet stjerneskudd blafret på himmelen, men alle svant hen ledsaget av tårer og tristesse. Replikkene på stadion ble dystre.

I 2014 kunne jeg overhøre to lojale motgangssupportere kommentere når speakeren sa at det var 154 betalende tilskuere til stede. Han ene sa med melankoli i stemmen at «det var 156 sist» ... ...«En har fått snua og han andre er på Ullared med kjerringen», svarte han andre høyt og tydelig. Så lo folk litt av det.

Haldenfotballen ble en evighetsmaskin i elendighet med feilpasninger og skudd i stanga.

SNUOPERASJON: Daglig leder Haris Juklo nærmest overfaller trener Kent Bergersen i ren gledesrus etter seier 4-3 borte mot Bryne forrige helg. Blir det nye jubelscener hjemme på Halden stadion til helgen?

SNUOPERASJON: Daglig leder Haris Juklo nærmest overfaller trener Kent Bergersen i ren gledesrus etter seier 4-3 borte mot Bryne forrige helg. Blir det nye jubelscener hjemme på Halden stadion til helgen? Foto:

Helt til Mostar (Haris Juklo) og Grue Finnskog (Kent Bergersen) møttes og la hodene i bløt.

Så røkka dem opp da, Kvik HFK – i fjor, men vi trodde liksom ikke på det – at vi var ferdig med ørkenvandringen. Motstanderne het liksom Vestfossen og Bjørnevatn, også Gjelleråsen da, – et pissestopp før i verden.

Divisjonen het noe merkelig som vi allerede har glemt. Et nytt blaff? Ingen grunn til å «gå på Karjolen», eller?

2019 var året alt skulle bli så fryktelig vanskelig, alle dommedagsprofeter nikket anerkjennende til hverandre: «Det er ikke pengær nok», «FFK og døm andre er så ille gode».

Men Kvik har bevist at pengær aldri har lært noen å gå i press, og vi har fått se det vi egentlig visste, at FFK er en opphopning av eldgamle prestasjoner, myter, krangling og spillere med høye skuldre (faktum er at de to beste de hadde speller hos oss).

I 2019 kjemper vi om opprykk til OBOS-ligaen.

Hvor stort er ikke det?

De som er 10 år i dag, kommer ikke til å huske et eneste sviende nederlag i åra fra 2019 og langt inn på 2020-tallet.

David Paulmin er Kanadas beste keeper, han er ikke på landslaget, men han er best – i Canada.

Dardan og Jacob rensker unna det som måtte komme, og sentrallinja for øvrig er bunnsolid med fotballforståelse og overblikk.

MAESTRO: Mathias Engebretsen har styrt midtbanen til Kvik med presisjon, eleganse og kontroll i 2019. Bråtekas gir han tilnavnet Maestro.

MAESTRO: Mathias Engebretsen har styrt midtbanen til Kvik med presisjon, eleganse og kontroll i 2019. Bråtekas gir han tilnavnet Maestro. Foto:

Maestroen heter Mathias, han er fra Berg.

Vi har til og med importert en islending, Dagur Dan Thorhallsson heter han. Vi har mange lokale navn som gir løfter om en lys framtid, og vi har spisser som scorer mål.

Berglund tok gipsen av her om dagen, og kunne ikke vente med å sette to mot Bryne.

Bohemen er vel mest Kenta selv, men vi har liksom ingen Tumtum som kan omfavnes. Noen er rett og slett uerstattelige.

Vi haldensere må omfavne Kvik, for denne muligheten har vi ventet på siden 1981. Det er nå vi må kjenne vår besøkelsestid og møte opp på stadion! Vi trenger 1000 på stadion for å gjenskape fellesskapet og identiteten vi mistet.

Og når opprykket er i boks teller vi kroner og går på Herregårdskaféen, for det er vel sant som døm sier at Karjolen har lagt ned?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags