Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 foreslått å kutte over 70 millioner kroner fordelt på flere ulike tilskuddsordninger og overføringer som er viktige for vannmiljøet. Vannområdene stilte «vannsterke» for å ta opp kuttene i møte på Stortinget.

Kuttene er spesielt uheldig siden det er behov for mer midler til tiltak, ikke mindre.

Klima- og miljøminister Espen Barth-Eide lanserte 31.10.2022 godkjenningen av de regionale vannforvaltningsplanene og stadfestet at planene innebærer at regjeringen øker ambisjonsnivået i vannforvaltningen. Signalene gjennom kuttene i statsbudsjettet viser det motsatte.

Regjeringen har gjennom jordbruksforhandlingene økt budsjettrammene for enkelte tilskuddsordninger for å gjennomføre vannmiljøtiltak i jordbruket (SMIL og RMP) vesentlig. Det er veldig positivt at disse budsjettrammene er økt, men regjeringen har nedprioritert andre svært viktige budsjettposter som ville ha ført til gode vannmiljøtiltak. Blant kuttene er det foreslått reduksjon på 8,3 millioner som kan medføre redusert statlig støtte til drift av vannområdene.

Det er også foreslått kutt på 4,5 millioner til kalking av vassdrag, 20 millioner mindre til overvåkning og kartlegging (miljødata), 20 millioner mindre til marin forsøpling og 10 millioner mindre til statlig sikring av friluftsområder.

Budsjettposten for tilskudd til vannmiljøtiltak er redusert med 10 millioner, noe som er svært uheldig. De siste ni årene har det vært en stor økning i søknader om tilskudd til prosjekter og gode tiltak som vil forbedre vannmiljøet. Dette gir en dårlig signaleffekt til kommuner og lokalmiljø som skal gjennomføre tiltakene, men først og fremst en uheldig konsekvens for vannmiljøet.

I 2022 var det prosjektsøknader for 127 millioner kroner, men kun budsjett til å dele ut 24 millioner.

For 2023 er denne potten kuttet til kun 14 millioner kroner som skal fordeles til vannmiljøtiltak i hele Norge. De tiltakene som har blitt gjennomført de ni siste årene viser en god målbar effekt og de har i tillegg gitt ringvirkninger gjennom en stor satsing av det offentlige gjennom kommuner og fylker, men ikke minst gjennom den enkelte innbyggers bidrag.

Det er noe økt satsing på Oslofjorden i statsbudsjettet gjennom øremerkede midler til Oslofjordtiltak. Dette er bra, men det må komme i tillegg til, ikke på bekostning av midler til generell vannforvaltning. Nedbørfeltet til Oslofjorden dekker store deler av det sentrale Østlandet. De direkte utslippene til fjorden utgjør ikke mer enn ca 15 %, resten av utslippene kommer fra de store vassdragene. En satsning på Oslofjorden må dermed også inkludere en satsning på hele nedbørfeltet! Kutt til vannforvaltning er dermed dårlig nytt også for Oslofjorden.

Vannområdene Morsa, Haldenvassdraget, Glomma sør og Øyeren ba derfor om møte og stilte 8. november opp på Stortinget for å løfte disse utfordringene og påpeke at budsjettpostene må økes. Vannområdene møtte sammen med ordførere og utvalgsledere fra Østfold og Akershus, fylkesråden for plan, klima og miljø i Viken og representant for Vannregion Innlandet og Viken.

Vi er avhengig av statlige tilskudd for å kunne dra i gang lokale prosjekter.

Disse er veldig viktige for å vise at det er mulig å gjennomføre forbedrende tiltak, noe som skaper engasjement og forankring av arbeidet i lokalmiljøet. Det er FNs tiår for restaurering av natur, noe vi i vannområdene er blitt bedt om å fokusere på og finne gode prosjekter til. Budsjettposten i statsbudsjettet til vannmiljøtiltak er særdeles viktig for å kunne realisere blant annet restaureringsprosjekter.

Det er signalisert at årets budsjett er ekstra utfordrende, men å opprettholde en stabil forvaltning av vannressursene våre er ett valg, og det å prioritere det ned i budsjettet er et annet.

Klimautfordringer, Oslofjorden og statlig støtte til god kommunal forvaltning til våre nærmiljø er alle faktorer som taler imot en slik nedprioritering.

Kristian Moseby (Øyeren), Carina Rossebø Isdahl (Morsa), Maria Ystrøm Bislingen (Glomma Sør) og Lars Kristian Selbekk (Haldenvassdraget)