Gå til sidens hovedinnhold

Kunst skal skape debatt

Artikkelen er over 1 år gammel
Historietimen

Hvor mange ganger har vi ikke opplevd det, at diskusjonens bølger har gått høye rundt et og annet kunstverk.

Like mange ganger har vi blitt minnet om at det er slik det skal være. Kunsten skal ikke bare glede, den skal også provosere, forarge og skape debatt. Den skal kort sagt sette fart i hele vårt følelsesapparat.

Da Halden Sparebank i 1985 fylte 150 år, ønsket banken å markere dette ved å gi byen en gave som alle dens innbyggere kunne få del i, nemlig en skulptur signert byens egen billedkunstner Lise Amundsen. At denne gaven skulle gis til byen ble annonsert i god tid året i forveien. Det var sannelig godt, for byens politikere brukte så lang tid på å bestemme seg for hvor den skulle plasseres, at skulpturen ikke var klar til overlevering før et halvt år etter bankens jubileum.

Nå skal det understrekkes at det ikke var den kunstneriske utførelsen som førte til at denne gaven skapte debatt og utløste både frustrasjon og en smule forargelse. Nei, det store spørsmålet var HVOR skulpturen skulle plasseres.

Innledningsvis var både kunstneren, giveren og kommunen på linje. Halden hadde fått sin bilfrie gågate på Nordsiden, og Gågateplanutvalget ønsket å plassere skulpturen mellom rådhuset og Saugbrugs' hovedkontor som en avslutning på gågata. Gågata kunne saktens trenge å bli «piffet opp» litt. Det var også dette byrommet kunstneren hadde i tankene da skulpturen ble utformet. Så langt alt vel.

Diskusjonen rundt trafikksituasjonen på Nordsiden hadde imidlertid ikke roet seg etter at Storgata ble stengt for biltrafikk, og da det ble stilt spørsmål ved om det kanskje burde åpnes igjen for biler mellom Wiels plass og Svenskegata, var plasseringen av skulpturen i spill. Dessuten kunne den komme til å stå i veien for 17. mai-toget.

Det manglet nå ikke på meninger om hvor skulpturen burde plasseres. Halden Arbeiderblad ba sine lesere om innspill. Kunne den kanskje passe mellom rådhuset og banken, eller på Torget på Sydsiden, eller hva med plassen ved Tungegården? Friluften i Busterudparken og gågata i krysset ved Holm Olsen-bygget ble også bragt på bane.

Banksjef Lars Meier minnet de folkevalgte om at siden det bare var et halvt år til jubileet, begynte det å haste med å finne en plassering.

Rådmannen mente at Gågateplanutvalgets opprinnelige forslag var det beste, og fremmet det overfor formannskapet. Der klarte man ikke å komme fram til en beslutning, men tidligere Sentrum skole (Gutteskolen) som nå skulle bli bibliotek, ble antydet som et alternativ, før saken ble utsatt.

Det var først i mars 1985 at et splittet formannskap fattet en beslutning. Mot syv stemmer som støttet rådmannens opprinnelige forslag, ble det med ti stemmer vedtatt plassen foran tidligere Sentrum skole.

Muligenes hadde formannskapet gjort opp regning uten vert, for da kunstnneren ble konfrontert med vedtaket, truet hun med å legge ned veto. Heller ikke Gåkateplanutvalgets formann, Knut Pettersen, var fornøyd.

Siden skulpturen nå vitterlig står der den står, kom man åpenbart til enighet. Det som sukret pillen tilstrekkelig, var nok at det ble bestemt å opparbeide plassen foran det nye bibliotetek parkmessig, slik at skulpturen kunne plasseres i et miljø der den den ville komme til sin rett, og ikke bare var «stuet bort». Nesten et halvt år etter at banken hadde feirert sitt jubileum kunne gaven formelt overrekkkes kommunen.

Nå skal Biblioteket flytte fra den gamle skolebygningen, og hvem vet, kanskje blir det en privat eier som kommer på banen for å utvikle området til boliger? Hva skjer da med skulpturen?

Vel, et kunstverk må gjerne skape debatt over tid, så kanskje kommer plasseringen av Amundsens skulptur igjen i spill.

Kommentarer til denne saken