Terningkast 5: Anmeldelse: Det var virkelig på tide!

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

I den noe popalt sett usikre alderen av femti, får D. Benedict Parton det plutselig for seg å gi ut plate.

DEL

Plateanmeldelse: The Unforgiven, «In due time» (111 Records)

La oss uttrykke det litt forsiktig. Ingen kan påstå at popverdenen, verken den globale eller den mer lokale, har gått og ventet i spenning på at Benedict Parton, her kaller han seg D. Benedict Parton, skulle platedebutere.

Det kan det selvfølgelig være mange årsaker til, en av dem kan være at bare en engere krets kjente til at Parton overhodet kunne synge, en annen kan være at haldensere flest trodde at han først og fremst hadde det i pennen.

Men i den noe popalt sett usikre alderen av femti får Parton det plutselig for seg å gi ut plate.

Timingen kunne knapt vært verre, platemarkedet med unntak for Adele, synes å være en saga blott.

Artistnavnet, The Unforgiven, brakte ikke de forrige brukerne mye glede, californiabandet The Unforgiven kom bare halvveis i sin kontrakt med Elektra Records på midten av 1980-tallet, og rakk kun ett album.

Men D. Benedict Parton hevder likevel at de ti sangene som nå er å høre fortjener å formidles under tittelen «In due Time».

Og du slette tid, Parton har rett, det var virkelig på tide at vi fikk høre «A Kings tale», «Marias tears» (spesielt den!), «The Shy one», «This old place» (skrevet og sunget sammen med norskamerikaner Ed Pettersen), «Kareem» og «Downfall».

Hvorfor? D. Benedict Parton (helt sikkert at det er samme Parton?) besitter nemlig en stemme som kunne forvirret David Bowies nærmeste familie.

Uten at det av den grunn blir kleint, D. Benedict besitter nemlig en avslappet autoritet i framføringen som egentlig bare ville gjort Bowie hemmelig stolt. Som kjent, på Partons og Bowies farsmål; «Imitation is the sincerest form of flattery».

The Unforgiven utgir seg riktignok for å være et band, bestående av bassist Terje Støldal, trommeslager Tor Hauge (sist hørt i Brødr. Colbjørnsens Eftf.), gitarist Markus Linge og gitarist etc. Freddy Holm, bak D. Benedicts stemme. Men hva som skulle til for at The Unforgiven skulle åpenbare seg på en scene vites ikke?

Videre bidrar Omar Østli, Hege Saugstad, Dag Brandth, Morten Milde, Jonas Groth og Bjørn Øyvind Bya.

Resultatet er folkrockversjonen av Bowies «Hunky Dory». Komplett med tekster vel verdt å høre!

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags