Vet du hvorfor Marcus Thrane har egen gate i Halden?

JUBILEUM: Lørdag 14. oktober er det 200 år siden Marcus Thrane ble født. Litografiet av ham har påskriften «Enighed gjør stærk». Det sto det også skrevet på fanen til Arbeiderforeningen i Halden.

JUBILEUM: Lørdag 14. oktober er det 200 år siden Marcus Thrane ble født. Litografiet av ham har påskriften «Enighed gjør stærk». Det sto det også skrevet på fanen til Arbeiderforeningen i Halden.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Lokalhistorikeren, Jens Bakke, har gravd dypt i historien om Marcus Thrane.

DEL

Marcus Thrane hadde røtter i Østfold. Morfaren, Peter Bull, var handelsbetjent i Halden før han slo seg opp som storkjøpmann i Fredrikstad. Farfaren, Paul Thrane, var eier av Borregaard. Da Marcus ble født i 1817, hørte han hjemme i landets absolutte overklasse. Det skulle ikke vare lenge. Farfar Paul gikk konkurs, og enda verre: Far David, som var direktør i Norges Bank, ble dømt for underslag. Det sosiale fallet må ha satt spor. Unge Marcus, droppet ut av skolen og prøvde seg senere i mange forskjellige yrker.

1848 var et år med revolusjoner i Europa. Det begynte i Frankrike, der kongen rømte og det ble utropt republikk. Begeistringen feide gjennom Tyskland og videre til Danmark.

I Halden merket man bølgene fra kontinentet. Importprisene på matkorn steg, og urolighetene i Frankrike gjorde at trelasteksporten stanset. Store ungdomskull hadde vansker med å finne arbeid. Det var noen små opptøyer, men ingen revolusjonsstemning.

18. desember 1849 holdt Marcus Thrane foredrag i Halden i Konservativens store sal. Det var fullt hus. Thrane var allerede landskjent som agitator og stifter av flere arbeiderforeninger.

Begeistringen var stor, og dagen etter ble den lokale foreningen stiftet. Thrane reiste til Tistedalen, og også der ble det dannet en arbeiderforening. Selv ved Ganerød sag, ikke langt fra Brekke sluser, ble det startet en egen forening. Disse fikk stor oppslutning. Odd Halvorsen har beregnet at mer enn 400 menn var medlemmer i løpet av de par årene foreningene eksisterte i Haldendistriktet.

På nasjonalt plan stilte arbeiderforeningene krav til samfunnsreformer. Regjeringen fryktet revolusjon, og i 1851 ble Thrane puttet i fengsel. Der ble han sittende til 1858. De nye arbeiderforeningene ble kvalt som mulige politiske opprørsarenaer.

Marcus Thrane kom tilbake til Halden i 1860. Han var da omskolert til fotograf. Dette var i fotografiets barndom, og Thrane averterte i Smaalenenes Amtistidende fra april til juli 1860. Først hadde han atelier i Borgergata, senere i Fortstrøms hus i Festningsgata. Tore Paulsen-Næss forteller at det fortsatt eksisterer fotografier som trolig er tatt av Marcus Thrane, bl.a. av slusene i Strømsfoss og på Ørje.

Thrane emigrerte til Amerika i 1863, og der døde han i 1890. Noen direkte etterfølger som sosialistisk agitator fikk han ikke i hjemlandet, men fra slutten av 1800-tallet vokste det fram en ny arbeiderbevegelse. Denne kom til å prege Norge gjennom et helt århundre.

Arbeiderpartiet styrte Halden fra midten av 1920-tallet, og da en ny gate skulle gis navn, benyttet man anledningen til å hedre arbeiderbevegelsens pioner Marcus Thrane. Gata er tegnet inn i en plan fra 1923, men det tok noen år før den ble til virkelighet. Bebyggelsen fra Snippen til Oscar Borgs plass kom først fra 1936–37. Tomtene var strengt regulert. Husene ble bygd på linje, de skulle ha samme høyde og samme takvinkel, og fargene var fastsatt i bestemmelsene. I alle hagene ble det plantet kirsebærtrær som dannet en allé langs gata.

Marcus Thranes gate ble forlenget videre mot Rødsveien tidlig på 1950-tallet, og i 1982 i motsatt retning, fra Snippen til den nye Østre tangent, i dag Håkon 7.s vei. Marcus Thranes plass borettslag kom til i 2003. Plassen er begrenset til borettslagets egen bakgård.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken