Gå til sidens hovedinnhold

Krisen kan føre til mer nordisk samarbeid

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Grenseregionene i Norden rammes i likhet med mye annet hardt av koronopandemien akkurat nå. De fleste av de mange ti tusen menneskene som pleier å reise over grensene våre hver dag, blir nå hjemme på grunn av nasjonale restriksjoner som er innført i kampen mot koronaviruset.

Det er et hardt slag mot samfunnene langs de nordiske grensene, ikke minst økonomisk. Det er også et hardt slag mot den frie bevegeligheten, som i mange tiår har vært et sterkt varemerke for Norden.

Men det betyr ikke at det nordiske samarbeidet er lagt på is. Tvert imot.

Vi ser nå en sjeldent livlig aktivitet blant politikerne i de nordiske landene, der kontaktene over grensene til og med er tettere i dag enn de var før koronaen. I krisetider er det naturlig at politikerne våre henvender seg til sine nordiske naboer for å utveksle informasjon og beste praksiser.

Vi ser også at innbyggerne søker svar og løsninger hos det nordiske samarbeidet når det er krise. Det merkes blant annet i økt trafikk til nettstedet vårt, norden.org, og i den bratte stigningen i henvendelser til de grenseregionale informasjonstjenestene. Økningen i prosent er tosifret, i noen tilfeller også tresifret.

Selv om landene våre velger ulike veier i en del spørsmål, er samarbeid og tanken på fri bevegelighet dypt rotfestet i vårt nordiske DNA. Og den nye visjonen for det nordiske samarbeidet, om at Norden skal være verdens mest integrerte region i 2030, forplikter også til å jobbe kontinuerlig med mobilitetsspørsmål.

Samarbeidet og de felles strukturene som er bygd opp mellom de nordiske landene i generasjoner, er en styrkeposisjon som vi kan støtte oss til når vi rammes av kriser. Vi har et kontaktnett og ikke minst en tillit til hverandre som er unik i verden. Det er verktøy som hjelper oss å løse problemer effektivt sammen.

Et konkret eksempel er Grensehinderrådet, som arbeider for å fjerne hindringer for den frie bevegeligheten i Norden. Rådet er ekstra aktivt nå i koronatiden, og setter mye energi inn på å minimere de negative konsekvensene for mobiliteten, spesielt for de 65 000 menneskene som jobbpendler over grensene.

Arbeidet, som utføres i samarbeid med de grenseregionale informasjonstjenestene og nasjonale myndigheter, har gitt konkrete resultater. Blant annet har man funnet en løsning på hvilket lands trygdesystem en grensependler skal tilhøre når koronakrisen fører til hjemmearbeid. Også problematikken om hvilket lands arbeidsledighetskasse en person skal tilhøre ved hjemmearbeid, er løst.

Dessuten har man løst problematikken rundt hvordan grensependlere og bedrifter som har virksomhet over grensen i Øresund-regionen, skal omfattes av hjelpepakkene Sverige og Danmark har innført.

Det store arbeidet som settes inn for å løse grenseproblemene i koronatiden, viser at det faktisk finnes en genuin interesse for en samkjørt nordisk region.

Nå åpnes samfunnene våre igjen, og vi skal løse de store økonomiske utfordringene etter covid-19. Det gir oss en unik mulighet til å jobbe sammen og utnytte våre felles og kompletterende styrker, og samtidig fremme det grønne skiftet i Norden.

Til tross for vanskelige tider har vi alle forutsetninger for å jobbe videre for vår felles visjon om å gjøre Norden til verdens mest integrerte region, der grenser binder landene sammen snarere enn å skille dem fra hverandre.

Kommentarer til denne saken