Gå til sidens hovedinnhold

Klokketårn og møkkakjeller

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Spørsmålet rundt klokketårnet på Rød Herregård har blitt en het potet. Hvor vanskelig kan det være å slippe til gode krefter for oss i Østfoldmuseene? Har tiden gått fra oss når vi nekter smeden Jens-Erik Wielsgaard Langstrand å sette i stand uret? Sitter vi fast i fortidens møkkakjeller av sendrektighet, byråkrati og gammaldags museumsforvaltning?

På bildet ser du sjefen for Østfoldmuseenes avdeling i Halden: Lillian Nyborg. I juni ble hun kontaktet av smeden som ønsket å sørge for at viserne i klokketårnet endelig skulle få fart på seg. Lillian er veldig glad for at beboerne i Halden interesserer seg for byens kulturarv - som jo stedet faktisk er. Hun var imidlertid tydelig på at vi som jobber på museet har et ansvar for å gjøre ting på riktig måte når vi skal passe på hus og hage. Hadde Wielsgaard Langstrand spurt om å få samle inn penger til å sette i stand uret, hadde museet vært veldig glad for det. Men Wielsgaard Langstrand ønsket at han skulle få utføre jobben så fort som mulig uavhengig av annet vedlikehold museet måtte gjøre på gården. Så hvorfor åpner vi ikke bare armene og låvedøra og sier «vær så god»?

- Vi prioriterer ikke klokka på Rød Herregård nå

Grunnen er at museumsdrift ikke er så enkel. Når noe skal restaureres på Rød, er det en mengde papirarbeid og undersøkelser museet må ordne først før vi kan sette i gang. Det er mange regler å forholde seg til når man skal passe på gamle bygg. Har vi alle tillatelser vi trenger til å gjøre endringen? På hvilken måte skal den gjøres? Hvem i fylkeskommunen skal konsulteres før vi kan sette i gang? Hvem skal utføre jobben, slik at det blir gjort riktig? Og i hvilken rekkefølge skal vi gjøre utbedringene? Er det lurt å prioritere en klokke på et bygg der fundamentet holder på å rase sammen? Hva med møkkakjelleren eller de gamle vinduene på hovedhuset. Skal vi fikse papirarbeidet for urverket i tårnet, eller for utskifting av råttent treverk og sviktende gulv? Denne oversikten har vi i museet. Det er jobben vår. Og det er et ansvar vi må ta. Det handler ikke om prestisje og hovmod, men om at vi ønsker å utføre den oppgaven vi har fått på best mulig måte, slik vi er utdanna og ansatt til å gjøre.

Du kan være politimann og dritgod i jobben din, men du kan ikke valse inn på kontoret til nærmeste stasjonssjef og insistere på å få behandle en bunke kriminalsaker fordi du syns det går for treigt. Uten sammenlikning for øvrig: Slik er det også i museumsverdenen. Vi har et samfunnsoppdrag og vi må gjøre prioriteringene innenfor de rammene vi har fått. Det kan gå treigt, frustrerende treigt, både for oss og for haldenserne rundt oss som er glade i nærmiljøet sitt. Men det er slik det er.

Så hva kan smeden gjøre for Rød? Hva kan du gjøre? Hva med å starte en kronerulling for låven? Slik at vi kan sørge for at hele låven blir restaurert og bevart for ettertidens haldensere? For et flott initiativ det hadde vært! Vår låvedør står på vidt gap for slike forslag.

Velkommen inn!

Kommentarer til denne saken