TV`n har vært en velsignelse under koronapandemien. Særlig i vinter. Vi har trengt å la oss underholde på kveldstid når vi har fått streng beskjed om å holde oss i heimen. Uke etter uke, måned etter måned.

I vår moderne elektroniske tidsalder har innholdsmulighetene på TV`n aldri vært større. Med streaming er det også en velsignelse at du selv kan velge når du vil se noe du liker. Og ja; det er en del bra programmer å fange opp. For ikke å snakke om serier.

Apropos liker; det er veldig mye innhold på veldig mange kanaler som overhodet ikke verken engasjerer eller interesserer meg. Snarere er jeg litt besnæret om at veldig mange kanaler er veldig like. Er det det som kalles mangfold?

Produsentene av TV-innhold tenker påfallende likt. Det går i konsepter, og det mest påtrengende er kjendiser. Det er kjendiser nærmest overalt, og i vårt lille land er gjenbruk uunngåelig. Det er nesten komisk at de samme kjente ansiktene dukker opp i ulike programmer på ulike kanaler flere ganger i uka.

Forleden leste jeg en nyhetssak på NRK om at antall kjendisprogrammer på norske TV-kanaler er blitt femdoblet de siste ti årene. Fra seks i 2010, til over 30 i 2021. Maskorama, Farmen kjendis, 71 grader nord, Norges tøffeste kjendis, Camp Kulinaris, og Kjendis VM er bare noen eksempler. I tillegg dras kjendiser med i en rekke andre sammenhenger.

Gode gamle NRK har kastet seg på den samme bølgen. Ifølge nevnte artikkel produserte statskanalen 14 ulike kjendisprogrammer det siste året.

En av de mest brukte gjengangerne er Jan Thomas. Han som søkte drømmeprisen, og fant Harlem Alexander – fra Halden. Etterpå har han dukket opp, nær sagt overalt. Også hos vår egen Harald Rønneberg i Helt Harald der de sammen trakk et 40 tonn tungt jetfly etter seg.

Jeg har ingenting imot Jan Thomas. Han er en åpen og hyggelig fyr. Men også forutsigbar. Når han dukker opp flere ganger i uka i ulike konsepter, så blir det rett og slett litt for mye. Han blir oppbrukt.

Det samme er unge kvinnelige såkalte influensere. De fleste av dem er ekstremt like. I alder, utseende, holdninger og tilnærming. Hva har de gjort som gjør at de fortjener kjendisstatus? Hva skal til for å bli kjendis? Her føler jeg at det er en litt gretten gammel gubbe som spør, men jeg lar det stå til.

Selvsagt forstår jeg at disse konseptene er populære, og trekker mange seere. Hvis ikke hadde de ikke blitt produsert. Så enkelt er det. Men konseptene varierer i mine øyne veldig i kvalitet og innhold. Et konsept jeg digger godt er Kompani Lauritzen på TV2. Det er underholdende, selv om jeg synes det nesten ble for drøyt da Vegard Harm kollapset av utmattelse i siste episode.

Matprogrammer i alle mulige varianter, og utdritingsprogrammer av folk på kjøpesenter og campingplasser styrer jeg unna. Poenget mitt; jeg ønsker meg litt mer variasjon.