Stolte melkebønder

SØLVTINE: Marita og Hans Martin Snopestad fikk tildelt Sølvtine for å ha levert elitemelk i sammenhengende 15 år, uten en dag med dårlig kvalitet. Alle foto: Morten Paulsen

SØLVTINE: Marita og Hans Martin Snopestad fikk tildelt Sølvtine for å ha levert elitemelk i sammenhengende 15 år, uten en dag med dårlig kvalitet. Alle foto: Morten Paulsen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

På Mjølnerød gård i Rokke er det mye smil for tiden. Kuene, melka og bonden har havnet i eliteserien blant norske bønder.

DEL

Tine meierier hedrer hvert år de beste melkebøndene i landet, og denne gang gikk hedersprisen til Hans Martin Snopestad og kona Marita.

Sammen med 75 andre bønder i landet ble de hedret fordi de har levert feilfri elitemelk i 15 sammenhengende år.

Har kostet

Vi treffer de to, sammen med sønnen Knut Erik, i det nye tempererte melkefjøset på gården. For ett år siden sto det moderne fjøset ferdig etter at Hans Martin hadde drevet med melkekuer i den gamle låven fra 1938.

– Det har kostet oss rundt åtte millioner, men med en slik pris er det verdt det. Dessuten hadde det aldri vært aktuelt å bygge nytt hvis ikke sønnen Knut Erik (23) ønsket å overta driften når den tid kommer. Han arver jo gjelda, men dette vet han alt om, ler både far og sønn.

Knut Erik på sin side er helt klar på at det er melkebonde han ønsker å bli.

Melkefjøset er på 1.060 kvadratmeter og har plass til rundt 110 dyr av stort og smått. Til enhver tid er det 30–40 melkende kuer som bidrar til å fylle kvoten på 310.000 liter melk i året.

I tillegg er det kalver og ungdyr som har egne avdelinger inne i det store fjøset, før de er melkeklare. Kuer som skal føde har også egne båser.

Fjøset er temperert på den måten at det er åpne vinduer med gardiner som går opp og ned for å holde konstant temperatur. Også i taket er det luftespalter. Kuer vil heller ha kulde enn varme og dette fjøset kan ha temperaturer ned til null grader.

Roboten

Det som utmerker dette fjøset er «budeia» som står i et eget rom- nemlig roboten. Den ordner alt med melka. Vasker og smører jur og spener, sjekker at kua virkelig skal melkes og gir godbiter til kuene for å stå rolig, mens de melkes.

Dessuten sørger roboten for å bringe melka til den store melketanken, der melka blir avkjølt. Tine henter melka tre ganger i uka.

Friske kuer

På båsen står det kuer av slaget Norsk Rødt Fe.

– Det viktigste for å lage god melk er at kuene er friske og dette krever at vi hele tiden følger med på hvordan den enkelte kua har det. Kuene har ikke lenger hvert sitt navn, men har hvert sitt unike nummer, sier Hans Martin Snopestad.

Rundt 18. mai er det meningen at kuene skal slippes ut i det fri.

– Håpet er at vi kan ha døgnåpen dør på fjøset og at de skal lære seg å gå inn i fjøset for å melke seg selv.

En livsstil

Hans Martin Snopestad lever av gården 100 prosent, mens sønnen Knut Erik er avløser og har også andre prosjekter enn gården. Marita jobber utenfor gården.
Ekteparet Snopestad anser ikke bondeyrket som en jobb, men mer som en livsstil.

– Vi har aldri hatt tre ukers sammenhengende sommerferie og arbeidstida er variabel. Sene kvelder og tidlige morgener er vanlig.

– Jordbruksoppgjøret startet i går. Hva forventer du deg av dette?

– Jeg håper på å få bedre betalt for å produsere norsk mat. I dag får jeg rundt fem kroner literen. Målet er å kunne leve av det i framtida.

– Spent på hva vi bønder får

– Vi har bedt om 950 millioner og i den ligger ønske om at hver bonde får mer penger til grøfting, som jeg anser som viktig for matproduksjonen i Norge.

Sier Kjell Einar Huseby, leder av Berg bondelag. Bøndenes krav ble levert til regjeringen i går og Staten skal komme med sitt tilbud 5. mai.

Selv har Huseby 700 dekar med korn, i tillegg til noen dyr, på gården sin på Viksletta.

– Jeg er opptatt av at Norge må sørge for egen matproduksjon, og ikke stole på at vi kan kjøpe fra utlandet, hvis det blir krise. I dag er Norge under 50 prosent selvforsynt på det vi bønder produserer av korn og tallet synker stadig. Et godt bidrag fra Staten ville være å gi oss bedre betalt for at vi grøfter, for å øke matproduksjonen. I dag koster det rundt 6.000 kroner å grøfte et område på ett dekar. Vi får dekket 1.000 kroner av dette. Håpet er at vi skal få dekket enda mer, i dette oppgjøret.

– Blir det større avlinger i Halden, blir det også mer penger på bonden, og dette vil selvsagt bety mer handel i lokalsamfunnet Halden.

– Hvordan ser årets kornsesong ut?

– Vi hadde en god høst i fjor som førte til at det var rekordmange bønder i Halden som sådde høsthvete og høstrug. Så langt i vår ser det også bra ut. Våronna er godt i gang, men været er alltid et usikkerhetsmoment. Bare tiden vil vise om det blir en god kornsesong, sier Huseby.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags