Gå til sidens hovedinnhold

Julegavenes dilemma

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Under frokosten hørte jeg innslaget på radio: Det er blitt vanligere å gi brukte gaver til jul. Enten at man gir videre en gave man har fått tidligere, at man gir bort noe man har eid over lengre tid, eller at man kjøper gaver på bruktbutikker eller finn.no.

Forskeren i studio kunne melde at dette ikke var noe man nødvendigvis snakket høyt om til mottakeren, men at bruktbutikkene meldte om økt omsetning før jul. Selv hadde samme forsker en «gaveskuff» der han la presanger han mottok når han holdt foredrag. Disse fant han fram og ga videre i forbindelse med høytida.

Kanskje materialismen har nådd et nivå der vi benytter jula til å bli kvitt egne eiendeler, framfor å motta flere? Vi eier for mye og håper at julestria kan hjelpe oss å bli kvitt alt rotet? Eller er det snarere snakk om en forbruksbevissthet? At vi forsøker å lempe på overforbruk og klimaavtrykk ved å la være å kjøpe nytt?

Uansett syns jeg at finn.no har hatt noen geniale reklamekampanjer for å kjøpe brukte gaver. Jeg minnes én hvor de ga spell nye gaver til ett barn og brukte gaver til et annet, for å sjekke reaksjonen. Den nye gaven ble naturlig nok langt mindre i størrelse enn den brukte, selv om prisen var den samme. Reaksjonene ble deretter: Barnet som fikk en svær pakke med brukt lego fikk lange, misunnelige blikk fra han som kun fikk én ny legobil. Men ville reaksjonen vært den samme for en voksen?

Jeg har ennå ikke prøvd å gi bort brukte ting verken til voksne eller barn, så jeg vet ikke. Det jeg har prøvd er å gi bort gaver som skulle utfordre mottakerens smak og fordommer. Det har jeg sluttet med. Jeg vet godt hvor liten sans jeg selv har for å motta gaver som skal utfordre min smak og mine fordommer. Smak og fordommer verner man om etter beste evne.

Så hva skal man gi? I Norge har man en snurrig tradisjon for å be mottakeren om gaveønsker. Mange utledninger som er nye i Norge syns det er en merkverdig tradisjon. En gave skal jo nettopp være en nøye utplukket gjenstand som gleder mottakeren – ikke et bestillingsverk! Likevel er vi så redde for å bomme at vi heller kjøper på bestilling, eller til og med gir bort penger. Så kan mottakeren kjøpe seg noe hyggelig selv.

Det er jo egentlig en ganske pussig idé som jeg prinsipielt er imot, men i praksis for. Jeg holder meg for god for å gi bort et julekort med noen sedler i, for en billig løsning! Men jeg mottar de samme sedlene mer enn gjerne. I en slags skinnhellig lykkerus kan jeg da gå inn i det nye året og kjøpe meg noe jeg har lyst på under januarsalget. Vandre rundt og plukke meg det min smak og mine fordommer begjærer, framfor å måtte stå i lange byttekøer fordi jeg har fått gaver som matcher giverens smak og kjepphester.

I et land hvor mange har det de trenger og det de ønsker seg er for dyrt å gi i gave, ender vi imidlertid ofte med å gi bort mat, drikke eller indirekte gaver, nemlig de som går til veldedige formål. Når det gjelder mat kan det imidlertid fort ende med at man sitter med tre flasker rødvinssalt og fire balasamicoeddikker med sitronsmak i fanget på julekvelden – og det fins jo grenser for hvor mye krydder og salatdressing man kan få ned. Eller man får en mengde trøfler fra Meny som noen i rådvill desperasjon har rasket med seg i julestria, men de orker man jo heller ikke å spise, fordi jula allerede er glasert i sukker. Etter hvert blir man nedsyltet i både søtsaker og dårlig samvittighet, fordi man sitter med en mengde ting man ikke ønsker seg, mens aleneforeldre og feilaktig fengslede NAV-klienter teller på kronene for å få kjøpt noen skarve gaver til barna sine.

Da kan det være godt å vite at det finnes tonnevis av veldedige formål der ute. Gjennom nevnte finn.no har du nå mulighet til å gi til folk som trenger litt ekstra til jul. Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Røde Kors har hatt samme tjeneste i årevis. Man kan til og med finne veldedige gaver til seg selv der!

I helgen var jeg på julegaveinnkjøp i Halden og stoppet innom Fretex, som har blitt en veldig tiltalende, velluktende og fin bruktbutikk! Her dufter det verken møllkuler eller brukte gabardinbukser. Til en billig penge er utvalgte plagg hengt ut etter type og farge. Jeg endte selvfølgelig kjapt med å kjøpe meg tre stykk brukte julegaver til meg selv. For å bøte litt på dårlig karma kjøpte jeg alle de andre julegavene også i Halden-butikker, «for å stimulere den lokale økonomien», som jeg sa til meg selv. Ikke noe Svinesund, Østfoldhallen eller Nordby her, nei, man er da en ekte lokalpatriot! At jeg spanderte to gensere og en bukse til en samlet pris på 187 kr til meg selv tror jeg dessuten Julenissen ser gjennom fingrene med. De var jo brukt!

Så blir spørsmålet om jeg i løpet av neste år opparbeider med mot nok til å kjøpe brukte gaver til andre enn meg selv? Det er jeg litt usikker på. finn.no har utført en undersøkelse som viser at fire av ti er positive til å få brukte gaver til jul – men kan man stole på undersøkelser en bedrift har foretatt for å fremme sin egen omsetning? Og hvordan vet jeg om de jeg skal gi gaver til tilhører disse 40 prosentene? Jeg kan spørre?

Men det er jo litt som å spørre om folk syns det er greit at vi slutter å gi gaver til hverandre – ingen tør jo å si nei? Jeg må grunne litt på dette dilemmaet fram til neste jul. Og samtidig skamme meg litt over at jeg faktisk er så heldig at jeg kan velge.

Kommentarer til denne saken