Gå til sidens hovedinnhold

Jeg skulle gått først i 17. mai toget!

INNHOGG

12. mars 2020 kom Koronapandemien til Halden. Det er nå over ett år siden vi måtte stenge ned samfunnet vårt. Jeg har gjort meg noen betraktninger.

I over ett år har pandemien preget livene våre. Vi har måttet holde oss hjemme med vår nærmeste - med svært begrenset mulighet for kontakt med familie, venner og kolleger. Hjemmekontor har vært pålagt. Grensene til Sverige og utlandet har vært stengt med unntak av nødvendig varetransport. Skoler, barnehager, idrettsaktiviteter, bibliotek, konsertsaler og restauranter har vært stengt over lengre perioder. Barnevaktforbud for besteforeldre! Vi fikk ikke dra på hytta i påsken, for ikke å snakke om hytta i Sverige! Forbud mot besøk på sykehjem og institusjoner. Avlastnings- og aktivitetstilbud for svakere grupper redusert til et minimum. I starten av pandemien ble også politiske møter avlyst. Kun matforretninger og apotek har fått holde oppe i hele perioden.

I juni i fjor kunne vi åpne litt opp igjen. De gamle kom seg ut i solskinnet. Barna fikk igjen gå på skole og barna var tilbake i barnehagen. Og i juli og august kunne sommerpilsen nytes ute. Det var håp i lufta! Få trodde på en andre smittebølge. Men der tok vi feil!

Den andre smittebølgen kom på høsten. Juleaften kunne vi maks være samlet ti personer. Etter jul måtte det igjen stenges noe ned. Og så kom det store utbruddet i Ishallen i februar. Den tredje smittebølgen var et faktum. Utbruddet hadde med seg den britiske mutantvarianten til Halden! På med munnbind og nå med to meters avstand! Men vi fikk lov til å dra til hyttene våre i påsken, forutsatt at vi handlet hjemme! Nå går vi mot nok en 17. mai uten barnetog og russerop i gatene!

Familier er blitt splittet og har ikke sett hverandre siden pandemien startet. Det er ikke bare grensen til Sverige som splitter, men også Oslo og våre nabokommuner med sine høye smittetall. Barnebarna som kom til verden da pandemien startet, kjenner ikke sine besteforeldre. Og for besteforeldre er barnebarna i tenårene blitt et hode høyere siden sist! Viktige begivenheter i livet som runde bursdager, konfirmasjoner og vielser er utsatt. Bare i vår lille familie er det utsatt to femtiårslag, ett 75-årslag, en barnedåp og en konfirmasjon! Verst er at våre døde er blitt begravet i stillhet – uten sang – og kun med et fåtall av de aller nærmeste til stede.

Arrangementsbyen Halden har stilnet. Digitale konserter er blitt arrangert, men Kultursalen står tom. De mange utøvende kunstnerne i Halden livnærer seg på NAV. Det samme gjør de som arrangerer konsertene med scene, lys og lyd.

Ungdommen har hatt få muligheter til å treffes. Russetiden som skal være en av ungdommens viktigste begivenheter, er stort sett avlyst. Studentene på Høgskolen har for det meste digital undervisning – uten å få knytte vennskapsbånd med sine medstudenter. Ensomhet og depresjoner florerer. Elever på videregående har ikke fått praktisk undervisning og frykter for fagbrevene sine. Skoletrettheten er stor!

Vi har lært oss nye ord og uttrykk: Kohorter, TISK og Teams! Store deler av samfunnet er blitt reorganisert. Den digitale læringskurven har for mange vært bratt! Mange nyansatte har ikke sett sine kolleger selv om de har vært ansatt et halvt år og mer enn det! Men takket være Teams og digitale møteprogram så har det til en viss grad vært mulig å drive samfunnet videre, møte forretningsforbindelser og ha politiske møter. Samtidig har det vært en stor utfordring for de eldre som ikke har lært seg det digitale språket for kontakt med utenverdenen!

I vinter satte vi vårt håp til våren! Med en fullvaksinert befolkning i mai – juni, ville pandemien være under kontroll. Men akk nei. Den nye britiske virusvarianten smitter raskere enn det gamle, og har gitt oss nye utfordringer. Utbruddet i Ishallen viste dette med all tydelighet. Samtidig ble det oppdaget farlige bivirkninger av Astra Zenica vaksinen. Å få vaksiner nok, og vaksinert alle før sommeren, blir stadig mindre realistisk. Også Johnsen & Johnsen vaksinen kan ha farlige bivirkninger! Da står vi igjen med Pfeizer. Og hvor mange doser kan vi få av den? For Sputnik-vaksiner fra Russland vil ikke Regjeringen tenke på, den er jo kommunistisk!

I siste ukes pressekonferanse ble det fra Helsedirektoratet sagt klart fra at vi vil trenge forebyggende tiltak mot pandemien også til høsten! Og det tror jeg på! Selv om jeg er skuffet. Vi hadde håpet på en koronafri sommer!

Befolkningen begynner å bli sliten. Det er ikke spesielt for befolkningen her i Halden – eller i Norge. Det er slik over hele verden!

Da jeg ble ordfører gledet jeg meg til å komme ut til folk, prate, bli kjent, åpne utstillinger og konserter, lede kommunestyremøtene fra Rådhuset. Jeg skulle gått først i 17. mai toget mens rødrussen jublet for dagen og fremtiden! Det er blitt helt annerledes. Timeslange digitale møter bak en skjerm. Øynene er tørre og såre etter dagens dont. Det er blitt min hverdag!

For når det skal planlegges i kommunen, koordineres med Viken og 51 kommuner skal ha ordet, ja da går det med mye tid, lørdag som søndag! Det hadde vært morsommere å bruke søndagen på en fotballkamp og heie frem Kvik!

Samtidig så vet jeg at jeg er privilegert! Jeg bor i en veldrevet kommune i et fredelig land med positive mennesker som vil hverandre vel. Dugnaden er oppfylt i Halden av lojale innbyggere som har fulgt smittevernreglene etter beste evne. Halden kommune har en meget dyktig administrasjon som har gjort en kjempeflott jobb gjennom hele pandemien! Kommuneoverlegen og hennes team skal ha all honnør!

Norge er ett av verdens rikeste land med et godt helsevesen. De fleste har en god bolig, og naturen vår gir muligheter til rekreasjon og adspredelse. Og ingen behøver å gå sultne til sengs selv om det ikke lenger er noen jobb å gå til! Det er så mange andre i andre deler av verden, som er i en helt annen og mye vanskeligere situasjon. Vi er så heldige. Vi kan lene oss tilbake på en rik stat, som kan bidra økonomisk og hjelpe oss gjennom krisen.

Jeg skulle gått først i 17. mai toget, mens rødrussen jublet for dagen og fremtiden… Sånn blir det ikke. Allikevel, som enkeltmennesker og samfunn skal vi komme oss helskinnet igjennom dette. Så får vi glede oss – kanskje til juni, kanskje til juli, kanskje til august eller september! Til de fleste av oss er vaksinert og til vi igjen tør å åpne opp samfunnet vårt.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.