Jeg kjenner på at ordet «vi» er mye finere enn ordet «jeg».

Av
DEL

SIGNERT Ett av de fineste ordene jeg vet om er kort; «vi». Enten det er i et parforhold, en søskenflokk, på et fotballag eller på en arbeidsplass, frambringer det positive assosiasjoner om samhold, og samspill. Vi skal få til noe – sammen. På jobben påpeker jeg dette konsekvent. Vi sitter i samme båt. Og alt vi gjør er til fellesskapets beste.

Hvis du føyer til «og dere» blir det straks noe annet. Da assosierer du med ett en motstander, et fiendebilde. Da blir det kamp og interessemotsetninger. Det kan føre til splittelse.

God ledelse handler om å motivere enkeltindivider til å prestere godt sammen med andre. Det handler om å trykke på de riktige knappene i hodene og hjertene til dem du samarbeider med. For å motivere andre, må du vise at du bryr deg, og du må være ambisiøs på vegne av oppgaven «vi» skal løse. Sammen.

Vi mennesker er forskjellig skrudd sammen. Det er blitt veldig synlig den siste tiden. Og ofte følger denne forskjelligheten politiske skillelinjer. Noen vil hjelpe mennesker som trenger det mer enn andre. Det skaper debatt og engasjement når regjeringen i ett av verdens rikeste land bare vil ta imot 50 av den nedbrente flyktningleiren Morias 13.000 desperate flyktninger. Mange norske lokale ordførere gir krystallklare signaler om at de både har lyst. kompetanse og kapasitet til å ta imot mange, mange flere. Men Regjeringen sier nei. Og Frp vil heller ikke sende penger til Lesvos for å hjelpe. SVs veteran Karin Andersen er alltid på hugget når hjelp til mennesker i nød står på dagsorden. Det er ingenting å utsette på empatien og solidariteten der i gården. Og hun er ikke alene. Facebook flommer over av emneknaggen #50erikkenok om dagen.

Donald Trump bruker neppe den. Han er det fremste symbolet for dem som vil være seg selv nok. Dem som bare tenker på seg selv. Dem som legger skylda på andre. Dem som bruker splitt og hersk for å nå sine egne mål. Dem som bygger murer i stedet for bruer. «Make America Great Again» summerer det meste. Noe av det mest skremmende ved Donald Trump er hvordan han bevisst har splittet den amerikanske befolkningen. Det begynner å bli lenge siden ordet «vi» hadde en fin klang i det amerikanske folket. Hvis han faktisk skulle klare å bli gjenvalgt i november er jeg redd for konsekvensene. Jeg forstår heller ikke hvordan han slipper unna med alt han gjør. I fire år har han beskyldt pressen for «fake news». Nå er han selv blitt tatt i bevisst å ha løyet til sitt eget folk om koronapandemiens alvorlighetsgrad. Snakk om å smake egen medisin!

Historien vår viser at alt går i bølger. Noen ganger er bølgen rød. Andre ganger blå. I det store og hele handler det om verdivalg. Der ser du internasjonalt, nasjonalt – men også lokalt. Den blå bølgen som vokste seg så sterk i Halden fra 2011 og de neste åtte årene, ble med ett rødgrønn i fjor. Det kalles demokrati. Velgerne bestemmer. Takk og lov for det!

Misforstå meg rett; politikk er mer enn å sette seg selv eller andre i fokus. Og alle som stemmer det ene eller det andre er ikke like. Men i denne sammenhengen tenker jeg at verdiene er veldig synlige. Så hva er verdiene vi tror på? Hvilke løsninger er de riktige? Det er de store spørsmålene vi mennesker ikke klarer å forene oss om. Det er derfor det blir kriger, krangler og konflikter.

Selv kjenner jeg på at ordet «vi» er mye finere enn ordet «jeg» ...

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken