- Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må finnes nok plass på Kaken-området

ENGASJERT: Morten Paulsen., her i bøkeskogen ved. Saugbrugs og Ankers. Arkiv.

ENGASJERT: Morten Paulsen., her i bøkeskogen ved. Saugbrugs og Ankers. Arkiv. Foto:

Av
DEL

YTRING Deler av den flotte bøkeskogen ved Fosseløkka ser nå ut til å forsvinne, hvis ikke politikerne i Halden bestemmer noe annet. Saugbrugs vil ha området til næringsutvikling, kommunedirektøren støtter ønsket og nå er det opp til politikerne å bestemme skogens skjebne.

I Halden har vi masse flott natur. Skogområdene og turmulighetene har vi all grunn til å være stolte av og skryte av. Det er liksom blitt Haldens varemerke. Hvis noen som ikke kjenner Halden spør om hva vi kan tilby i Halden, er det lett å svare; vi har mange flotte turområder!

Men naturområdene er truet. Vi må være på vakt. Skogen hugges ned i stadig større grad. Det er gode penger i tømmer. Boligutbyggerne ønsker å bygge ut i skogsområder nær Halden sentrum. Tyska og Hollenderen, som kunne blitt byens strandpark er truet av utbygging. Og nå sist; byens store bedrift, Saugbrugs, peker på et unikt naturområde for å utvikle sin næringsvirksomhet.

Det kan virke som om vi tar all den flotte naturen for gitt.

Vi har jo så mye av den. Vi har store skogsområder å boltre oss i. Åser og tjern, store myrer og mange stier. Mulighetene er mange. MEN, det ser ut til at vi glemmer å se det store bildet. Alt liv på denne kloden er avhengig av hverandre.

Det betyr at hvis vi først tillater å ødelegge små naturområder, hugge ned skogen, sprenge åskammer og fjell, og planere ut med pukk og asfalt, så vil inngrepet påvirke annet liv. En liten skog i Norge kan for eksempel binde store mengder av CO2, som slippes ut et annet sted. Når det blir mindre områder av skog økes utslippene av CO2.

Vi regner med at skogen i Norge binder rundt 25 millioner tonn CO2 i året, omtrent halvparten av hva som slippes ut. På sikt påvirker det oss alle. I dag lever vi som om vi skulle bodd på tre jordkloder. Vi er svært sårbare. CO2-utslipp påvirker drivhuseffekten rundt vår lille klode.

I bøkeskogen på Fosseløkka, som også er kalt Tistedalens edelløvskog, lever det et frodig liv. Av innsekter og fugler og planter og trær. Ask, lind, eik, bøk, alm, spisslønn, platanlønn, hassel, hegg, trollhegg, bjørk, rogn, rødhyll, gråor, svartor, dvergsvartmispel og krossved er registrerte treslag her. Av planter er det funnet blåmunke, vivendel, maigull, kantkonvall, bergmynte, svaleurt, sanikkel, slyngsøtvier og skjellrot.

Slettsnoken lever her og to sommerfuglslag, som er svært sjeldne, er observert her tidligere. Alt dette er dokumentert til litteratur fra Fosseløkka og Veden av ulike slag, for eksempel Vegetasjonskartlegging av edelløvskog i Tistadalen. Halden kommune fra juli 2001, av M. Ystrøm.

Selve bøkeskogen som står her i skråningen ned mot Tista er verdt et besøk.

Området er ikke typisk norsk, men har mer preg av steder sørover i Europa. Disse mektige bøkekjempene som kan bli 35 meter høye og 400 år gamle, gir inntrykk av noe varig. Noe solid. Tar du turen hit en vakker vårdag i mai vil du skjønne viktigheten av å bevare en slik skog.

Barken på bøka er glatt og fin. Stammene er enorme. Vandrer du her er det som å bevege seg i en gedigen katedral, med de grønne bladkronene langt der oppe. Som en slags hvelving. En gammel hulvei slynger seg gjennom skogen fram til en solid trapp av granitt. Dette gamle kulturminnet er forbindelsen mellom dalen og boligområdet der oppe, Våkemark.

Joda, jeg skjønner at vi trenger næringsutvikling for å opprettholde og skaffe arbeidsplasser.

Men jeg ber Saugbrugs se etter allerede utbygde områder. Da PM 6 ble bygget, ble det samtidig satt av et stort areal ved siden av denne bygningen.

Det har kommet meg for øre at denne plassen skulle brukes til kommende utbygginger. Dessuten kan jeg ikke skjønne annet enn at det må finnes nok plass på Kaken-området. Nå vil ikke bedriftsledelsen ved Saugbrugs konkret si hva Bøkeskog-området skal brukes til. Denne form for hemmelighet fører sjelden med seg noe godt, men bygger nettopp opp under min skepsis. Hadde jeg visst, kan det hende jeg hadde hatt et annet syn.

Dessuten vet jeg jo at Saugbrugs ønsker å være en del av det grønne skiftet. Derfor virker det noe rart at man her tydeligvis ser helt bort fra miljøregnskapet, når et så flott område skal raseres.

Jeg regner med at de politikerne som skal bestemme over Bøkeskogens skjebne vet mer om den skjulte agenda som Saugbrugs har i denne saken, slik at et riktig vedtak blir fattet.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken