– Jeg er voksen, men må ha med mamma til fastlegen, forteller Kemma Johanne Hagen (34) som lever et svært begrenset liv.
Moren hennes er ikke bare med til legen, men tar også ut medisiner for henne på apoteket og sitter i bilen og venter utenfor DPS mens Kemma er inne til behandling to ganger i uka.
– Det er ikke noe jeg skammer meg over å si. Sånn er det bare, og det må være lov, sier Kemma til Moss Avis.
Et liv som må leves
Kemma sitter ved kjøkkenbordet i leiligheten på Sjøhagen. Hun tar en slurk av kaffekoppen og ser ut på striregnet.
– Livet ble ikke sånn jeg ville, men det betyr ikke at det er mislykket, sier Kemma.
Kompleks PTSD
Kompleks PTSD er per i dag ikke en offisiell diagnose, men det er varslet at den kommer til å bli det. Likevel benyttes begrepet kompleks PTSD i klinisk sammenheng.
Kompleks PTSD brukes om pasienter som i tillegg til å fylle kriteriene for PTSD, strever med en rekke andre vansker man tror kommer av sammensatte traumer og belastning over tid. Dette vil i hovedsak handle om mennesker som har blitt utsatt for gjentagende traumatisering og omsorgssvikt i relasjoner, i tidlige, formative år. For eksempel hvis man har blitt utsatt for omsorgssvikt og overgrep over år i barndom og oppvekst.
Personer med kompleks PTSD har blant annet vansker med å tolerere og regulere følelser. Mange har også et negativt selvbilde, og preges av skam og skyld. På grunn av sine opplevelser strever de også gjerne i relasjon til andre mennesker.
Pasienter med kompleks PTSD har gjerne en påvirket funksjon på flere områder av livet; på jobb, skole og i forhold til familie og venner.
Kilde: Mari deFlon Hetland, psykologspesialist og traumeteamleder, og Kjersti Mathisen Guldvog, psykologspesialist og seksjonsleder ved DPS Moss.
Det siste året har hun jobbet mye med seg selv. Hun forsøker å jobbe rundt diagnosen og ønsker ikke at den skal styre livet hennes. Det er ikke lett. Det er mange hensyn å ta, men hun har en positiv innstilling og har ingen planer om å la livet rase sammen på grunn av den alvorlige diagnosen.
– Dette er også et liv som må leves, jeg kan ikke bare grave meg ned i sofaen og bli der, sier hun.
De som har kompleks PTSD regnes som å være invalid. Derfor er Kemma uføretrygdet, noe hun har akseptert til tross for at hun aller helst skulle ha jobbet og levd et normalt liv. Det er viktig for henne å bidra til samfunnet på en eller annen måte, derfor skriver hun bøker, kronikker og bidrar i antologier.
– Jeg er opptatt av åpenhet. Ved å skrive om det jeg har gått gjennom og snakke om det i media, håper jeg på å bidra til mindre stigma knyttet til diagnosen og alt som følger med den, sier hun.
Flashbacks
Det mest slitsomme med diagnosen er ifølge Kemma flashbacks. Disse kommer fra tid til annen uten at hun kan forutse dem. Det er ulike triggere som utløser flashbackene, men det er ikke alltid hun forstår hva eller hvorfor hun får et.
– Jeg må øve på fredstid. Jeg kan ikke la diagnosen ta helt overhånd og styre livet mitt, det fortjener jeg ikke, sier hun.
Hun forteller at hun daglig jobber med å finne ut hva livet hennes er og hvordan hun kan leve det på en god måte. En del av dette dreier seg om å eksponere seg for situasjoner og å være åpen dersom noe skjer.
– Det var en gang jeg fikk flashback da jeg sto i kø på Mosseporten. Jeg beklaget og sa jeg fikk et angstanfall, da sa en søt, gammel dame bak meg: «Jeg vet hvordan du har det. Jeg sliter også med angst», så det endte tross alt i et fint øyeblikk, smiler Kemma.
Triggere
– Jeg er usikker på om jeg noen gang kan ha en kjæreste igjen. Jeg har prøvd, men blir bare livredd som en liten, skremt hare, sier Kemma.
Hun forteller at det er lite som skal til for å trigge flashbacks. Hun sliter med å stole på folk og å slippe de innpå seg. Kemma overtenker og blir redd for ting hun selv ikke kan forklare
– Jeg reagerer uproporsjonalt mye, forklarer hun.
Stadig lærer hun om nye ting som trigger henne. Nylig så hun en film om Elvis, og selv om det ikke var noe ved selve filmen som var skummelt, trigget den henne på en måte likevel. Det resulterte i at hun slet med flashbacks seks dager i strekk etterpå.
Behandling av PTSD
Behandling av PTSD foregår på to ulike måter; stabilisering og bearbeiding.
Ved stabilisering får pasienten hjelp til å forstå seg selv og vanskene sine bedre. Fokuset her er å håndtere symptomene på en bedre måte gjennom nye måter å regulere seg på.
Ved bearbeiding er målet å fjerne eller redusere symptomene. Dette gjøres ved at man sammen med behandler føres «tilbake» til det som skjedde under traumet, og eksponeres for følelsene som da vekkes i en trygg setting.
– Behandling nytter, og det finnes flere ulike metoder. Behandling for kompleks PTSD tar gjerne lengre tid enn behandling for et enkeltstående traume i voksen alder, forklarer psykologspesialist Mathisen Guldvog.
– Det er ekkelt, skummelt og slitsomt. Rett og slett helt jævlig, sukker Kemma.
– Det eneste som kan være litt behjelpelig er å passe på at jeg får sove nok og ikke stresse så mye, forteller hun.
Kun én målestokk som gjelder
– Det er slitsomt å hele tiden måtte planlegge ut fra de hindringene jeg har, sier hun alvorlig.
Da hun fikk diagnosen føltes alt håpløst. Dette er også en følelse som stadig vender tilbake. Hun kjemper derfor en daglig kamp mot seg selv.
– Å tenke at man ikke får til noe eller klarer å bruke livet sitt er en sår følelse, sier Kemma.
Hun forteller at det er fortvilende å ikke kunne gjøre noe med diagnosen, men at hun fokuserer framover og er opptatt av å jobbe rundt diagnosen. Derfor er det eneste hun måler seg med hvor hun var for ett år siden.
Problematisk
Psykologspesialist og traumeteamleder ved DPS Moss, Mari deFlon Hetland, forklarer at PTSD (posttraumatisk stresslidelse) kan oppstå som en reaksjon på det som kalles traumer.
Traume
Ordet traume betyr «sår» eller «skade». Traume brukes litt ulikt, men de fleste fagfolk vil være enige om at et traume er hendelser eller situasjoner av usedvanlig truende eller katastrofal art, som oppleves overveldende. De vekker sterk hjelpeløshet og redsel, og er en alvorlig trussel mot personens liv eller integritet.
Om noe utgjør et traume defineres ikke av selve hendelsen, men en persons subjektive opplevelse. Samtidig skal hendelsen være av en viss alvorlighetsgrad for å kalle det et traume i klinisk forstand. Typiske eksempler på traumatiske hendelser er voldtekt, overgrep, tortur og det å være hjelpeløs vitne til at andre blir skadet eller dør.
Kilde: Mari deFlon Hetland, psykologspesialist og traumeteamleder, og Kjersti Mathisen Guldvog, psykologspesialist og seksjonsleder ved DPS Moss.
– Hvis PTSD utvikles, har hjernen reagert på traumet med å ikke lagre minnet om det som skjedde på vanlig måte, altså som en «hel historie», forklarer deFlon Hetland.
Realiteten av traumet er så overveldende og vond at det ikke får bli en del av det som kalles «selvbevissthet» - det vil si det vi har tilgang til mentalt om oss selv og vår historie. Fra naturens side skal dette fungere som en beskyttelse, men kan ende opp med å bli problematisk om man ikke tar tak i det.
– Når traumet ikke er en del av vanlig bevissthet kan minnet komme skytende inn i bevisstheten når som helst. Dette kalles gjenopplevelse eller et «flashback», forklarer Mathisen Guldvog.
Flashbacks
Når et traume ikke er en del av vanlig bevissthet kan man unngå å tenke aktivt på det store deler av tiden. Problemet er bare at minnet isteden kan komme skytende inn i bevisstheten, når som helst. Dette skjer ofte hvis noe minner om det traumatiske som har skjedd, og er det vi kaller en gjenopplevelse eller et flashback. Disse forstyrrelsene oppleves overveldende, og er umulig å bare legge bort, slik vi kan med andre tanker. Mennesker som diagnostiseres med PTSD strever alvorlig med slike gjenopplevelser, i tillegg til at de bevisst og ubevisst forsøker å unngå mye av det som kan minne om traumet. Kroppen er også ofte veldig «påskrudd» og i alarmberedskap, som om noe farlig kan skje på nytt når som helst. Dette gjør at de fleste sover lite og urolig. Mange vekkes også ofte av mareritt.
Kilde: Mari deFlon Hetland, psykologspesialist og traumeteamleder, og Kjersti Mathisen Guldvog, psykologspesialist og seksjonsleder ved DPS Moss.
Flest kvinner får PTSD
I en landsdekkende undersøkelse fra SINTEF om forekomsten av PTSD i Norge (2017) viste det seg at 26 prosent av menn og 21 prosent av kvinner var utsatt for traumatiske hendelser, hvorav fem prosent av mennene og 20 prosent av kvinnene utviklet PTSD i ettertid.
– Denne forskjellen mellom menn og kvinner er noe man også ser internasjonalt. Man antar at noe av årsaken til dette dreier seg om type traume. Kvinner utsettes i større grad for seksuelle overgrep og voldtekt - en type traume som man vet øker risikoen for PTSD hvis den er ubehandlet, forteller Kjersti Mathisen Guldvog, psykologspesialist og seksjonsleder ved DPS Moss.