Vi har en interessant debatt i Halden om dagen. Utgangspunktet var at noen reagerte på at kommunen hentet personer til lederstillinger fra andre byer. Dette traff nok en nerve til redaktøren i Halden Arbeiderblad, som svarte med et ganske personlig innlegg i sin egen avis. Som en innflytter fra Fredrikstad, mener han at skepsisen til folk utenfra ligger i haldensernes DNA. Slikt kan det jo fort bli litt bråk av.

Les også

Skepsis til folk utenfra er typisk Halden. Nesten litt DNA.

Jeg mener redaktør Hans-Petter Kjøge er tøff når han lugger litt i stolthetsfølelsen til haldenserne. Det har han lov til å gjøre, og så tror jeg det er bra for alle som bor i byen. Jeg har lyst til å ta det et skritt videre å spørre; – Hva er å være en haldenser?

Når jeg farer rundt i Norge på foredrag eller andre arrangementer, så spør mange om hvor jeg bor? Så du er haldenser, sier noen. Og helt naturlig, så svarer jeg bekreftende på det spørsmålet. Jeg kunne selvsagt svart at jeg er født i «Vålerenga-tunnelen», slapp ut av Halden fengsel for 10 år siden og flytta til byen, men nei, det er ikke slik jeg føler det.

Jeg er glad i Oslo, men elsker Halden, fordi denne vakre byen er mitt hjem. Hver eneste dag jobber jeg for Halden i alt jeg gjør. Jeg framsnakker Halden uansett hvor jeg befinner meg. Jeg ville ha stått på festningen og kjempet med mine venner. Jeg vil gjerne få dø i Halden, det hadde vært en ære.

Så ja, jeg er haldenser i min tid. Ikke født her, favorittlaget er Vålerenga og historien kan jeg ikke forandre. Men nå er livet mitt her! I byen som har tatt så utrolig godt imot meg på alle måter. Identiteten min ligger strødd langs trappene på jernbanestasjon. Tryggheten er sammen med kjæresten på Damhaugen. Hele meg er en del av Halden, akkurat som redaktøren og alle andre.