Gå til sidens hovedinnhold

Jeg bare venter på at velkomsttilbudet på «Vi over 60» kommer

Artikkelen er over 1 år gammel
Signert

Forrige helg ble spesiell. Vi måtte utføre en følelsesladet og omfattende – men helt nødvendig handling; rydde opp i hjemmet til svigerfar, som gikk ut av tiden for noen uker siden. Slikt setter i gang noen eksistensielle tanker. Særlig fordi han var sistemann igjen i sin generasjon i familien vår.

Generasjonenes ubønnhørlighet slår inn: Med ett er det deres barn som er de eldste. Altså for eksempel meg. Og plutselig går det opp for meg at i disse ukene i februar og mars, så klumper mye seg sammen i tid for liksom å understreke poenget. Forrige fredag spiste vi kake for Reidun. Den eneste igjen i HA som var eldre enn meg. Vi spiste kake fordi hun ble pensjonist. Nå er jeg eldstemann på jobben. Og som om ikke det er nok; dette er min siste Signert før jeg fyller runde år. Om 20 dager runder jeg bøya med et 60-tall på. Derfor deler jeg disse tankene med deg nå.

Det framkaller motstridende tanker og følelser. Rent rasjonelt er det helt uproblematisk. Jeg har heller ingen problemer med å innse at jeg er blitt eldre. Jeg har det godt, og jeg trives med livet mitt. Det som er rart, er den merkelige følelsen av hvor fort tida går, og den klare livserfaringen at den i grunnen bare går fortere og fortere år for år. Jeg kan godt huske at jeg før syntes tida gikk mye saktere i den mørke årstida. Sånn er det ikke lenger. Jeg synes dagene bare raser av gårde, hele året. November er ikke lengre enn andre måneder, liksom.

Og Når jeg en gang imellom kikker på alle bildene jeg har lagret på mobiltelefonen og ser hvilken dato og hvilket år de er tatt, blir jeg nesten skremt. Er det der virkelig halvannet år siden!? Helt utrolig!

Da jeg var i 20-årene husker jeg godt denne tanken; Ved millenniumsskiftet, i år 2000, er det bare et par måneder til du fyller 40 år, gutten min! 40 år! Da begynner du jammen å bli gammel.

Om 20 dager det altså 20 år siden ...

Det blir noen 60 årslag i 2020. Naturlig nok. Og helt sikkert noen taler om det å bli 60. Gode poenger er at skojernet med ett er blitt et nødvendig hjelpemiddel. Eller at hvis du er pukka nødt til å gå ned på kne for å knyte skolissene, så lønner det å planlegge godt på forhånd, for det kan hende du kan gjøre noe mer når du først har havnet i den stillingen der nede ...

Pensjonsplanlegging er blitt et yndet samtaleemne. Barnebarn likeså. Eller Ripasso. Temaer som bare understreker sannheten om at vi er mottakelige for livets dessert.

Og hvert øyeblikk som helst skal jeg vedde på at jeg får et knakende godt velkomsttilbud for å bli abonnent på magasinet «Vi over 60». På Facebook får jeg med jevne mellomrom tilbud om å kjøpe T-skjorte med påskriften «Aldri undervurder en gammel mann som er født i mars» ...

Det er veldig fint, men også litt rart å se at dine egne barn er blitt voksne med egne familier og egne barn. Det er kjempefint å se at barnebarna vokser opp, og etter hvert utfordrer og gleder deg. Det er en sann glede å ha dem på overnattingsbesøk i helgene, men også utvilsomt en fordel å kunne levere dem tilbake til foreldrene sine på søndag ettermiddag.

Sånn skal livet være, for en som straks fyller 60.

Kommentarer til denne saken