Gå til sidens hovedinnhold

«Jailhouse rock»

SIGNERT

Denne uka kunne vi lese i HA at ansatte i Halden fengsel slår alarm om forholdene i høysikkerhetsfengselet med adresse Justisveien 10 i Berg.

På grunn av nasjonale budsjettnedskjæringer, knyttet til statens budsjettreformer, er fengselet åpenbart nødt til å kutte i bemanningen.

I skrivende stund er det uklart om de skrumpede budsjettene også medfører at fengslet må redusere noen av sine programmer som har til hensikt å rehabilitere de innsatte. Programmer, aktiviteter og oppfølginger som skal bidra til å hjelpe de innsatte til å klare seg som samfunnsborgere når de har gjennomført sin straff.

Unngå å bli fengsels-gjengangere. Av vesentlig interesse også for allmennheten!

De ansatte i Halden fengsel som uttaler seg til HA trekker fram at den svekkede bemanningssituasjonen gjør at de «er redde for å gå på jobben, frykter daglig situasjoner som skal eskalere og at det er dårlig stemning». Videre at de før «kunne drive med relasjonsbygging, mens det nå stort sett er brannslukking».

De slår fast at utviklingen i Halden fengsel går helt feil vei. På selveste Justisveien?

Leder i Halden fengsel, Are Høidal, sier i en kommentar til HAs sak at det er trygt å gå på jobb i Halden fengsel.

For knappe to år siden var jeg med å arrangere et møte på Bryggerhuset, et samarbeid med Trond Henriksen, med nettopp Are Høidal, komiker og samfunnsdebattant Per Inge Torkelsen og Trond.

Møtet var et direkte resultat av at Torkelsen sommeren 2019 hadde en «Sommerprat» på NRK radio der han på sitt helt spesielle humoristiske og empatiske vis snakket om sitt forhold til fengsler og innsatte.

Dessverre gikk Per Inge Torkelsen bort i juni i år, bare 68 år gammel.

Møtet var både informerende, spennende og selvsagt morsomt, takket være Torkelsen. I tillegg, rørende, på grunn av flere innspill fra det fullpakkede rommet.

En av grunnene til at det var på sin plass å arrangere dette møtet var at Halden fengsel siden oppstarten i 2010 har fått betydelig oppmerksomhet internasjonalt for sin moderne og humane fengselsdrift.

Fengselet har vært gjenstand for flere TV-reportasjer fra en rekke land.

I 2015 inkluderte den velkjente amerikanske, Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperen Michael Moore et segment i filmen «Where to invade next» fra Halden fengsel.

For noen år siden besøkte jeg den norske ambassaden i Berlin. Der var det utstilling om Halden fengsel. Fengslet er altså noe som den norske utenrikstjenesten ser seg tjent med å skryte av!

Det er vanskelig å se for seg at for eksempel USA føler seg kallet til å gjøre det samme. Mens den amerikanske befolkningen utgjør 4,4 prosent av jordas befolkning, har USA 22 prosent av klodens fengslede.

Det innebærer at man i USA snakker om «Det fengsels-industrielle kompleks».

I betydelig grad privat eide og drevne fengsler som på ingen måte er interessert i at «kundegrunnlaget» skal gå ned. Selskaper som altså profitterer på at samfunnet opprettholder lengst mulig straff for så mange forbrytelser og forseelser som mulig. Selvfølgelig vil dette «komplekset» motsette seg en eventuell «Rusreform». Liberale krefter får likevel flertall for å avkriminalisere marihuana i stadig flere amerikanske stater.

Jeg har hatt et par «nærkontakter» med amerikanske fengsler.

Under en kjøretur i Louisiana på 1990-tallet passerte jeg et stort antall sammenlenkede, fengselsuniformkledde fanger som jobbet langs highwayen. Passet på av væpnede fangevoktere til hest. Det er et bilde som har etset seg fast i bevisstheten.

Det samme kan sies om da jeg for noen få år siden befant meg i San Francisco og kom på at jeg kunne reise ut til det notoriske fengslet San Quentin for å få poststemplet et nyutgitt Johnny Cash-frimerke på fengslets eksterne postkontor.

Da jeg fant fram til San Quentin, parkerte jeg på besøksparkeringen, rett utenfor den uhyggelige bygningsmassen, beliggende ved San Francisco Bay nord for Golden Gate-brua.

På de femten minuttene jeg sto parkert der var det utelukkende afrikansk-amerikanske kvinner medbringende barn som kom og gikk. 70 prosent av de innsatte i amerikanske fengsler tilhører landets minoriteter.

San Quentin ble bygget så langt tilbake som i 1852, og har plass til rett i overkant av tre tusen innsatte. I fjor huset fengslet nesten 3800 fanger, hvorav over 700 sitter på det som kalles «Death Row», altså er dømt til døden. Uhyggelig? You bet.

Tidligere i sommer, 21. juli, gikk alarmen ved et av Sveriges høysikkerhetsfengsel, Hällby-anstalten, utenfor Eskilstuna. Et fengsel med i underkant av hundre innsatte.

To drapsdømte fanger hadde lyktes med å komme seg inn på vaktrommet og med «hjemmelagede» våpen, barberblader festet til tannbørster, ta to av fengselsbetjentene som gisler. Det viste seg etterpå at begge betjentene var vikarer. Dramaet som utspilte seg varte i hele ni timer.

Gisseltakerne krevde et helikopter, og noe mer kuriøst, kebabpizza til alle tjue på den avdelingen de tilhørte. Pizza-kravet ble innfridd, helikopteret ikke.

Heldigvis klarte forhandlere å overtale fangene til å overgi seg uten at de to fangevokterne kom til skade.

Vi, alle, haldensamfunnet og de ansatte og innsatte i Halden fengsel, resten av Norge med utenrikstjenesten i spissen, er på alle vis tjent med at det gjøres alt som er mulig for unngå at en hendelse àla den på Hällby-anstalten skjer i Halden fengsel.

Vi får håpe at en ny politisk ledelse av Norge raskt innser at disse budsjettinnsparingene kan komme til å straffe seg der det absolutt ikke bør straffe seg.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.