Gå til sidens hovedinnhold

Interessant årbok med stor spennvidde

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Berg, Rokke og Asak historielag lanserte i fjor årboka «Bergsokningen – liv og virke i Berg, Rokke og Asak». Den ble tatt vel imot, oppnådde et godt salg, og en ny tradisjon var etablert i laget. Nå foreligger årboka for 2020, også den med variert stoff fra gammel og ny tid.

Bokkomiteen som har loset de to første årbøkene i havn, har bestått av Andreas Erichsen, Dag Friberg, Solveig Mellevold og Anne Marit Thorby. De har gjort en fin jobb med å hente inn stoff og bilder fra mange forskjellige bidragsytere, redigert stoffet og sørget for at historieinteresserte bergsokninger og haldensere for øvrig har godt lesestoff i mørke høst- og vinterkvelder.

Mange minner fra 1940–45

Det heter at «nordmenn blir aldri ferdig med krigen». Det er antagelig riktig, og den første avdelingen av årboka rommer flere beretninger fra disse mest dramatiske og skjebnetunge årene av Norges moderne historie. Inger Mellevold Bukholm rekapitulerer ei ungjentes krigsminner, både den tyske invasjonen, hverdagslivet under de nye makthaverne og ikke minst freds- og frihetsgleden da freden var et faktum 8. mai 1945.

Tor Sørbrøden tar for seg flyktningetrafikken gjennom Berg under krigsårene, og den var meget omfattende. Tusenvis av nordmenn ble loset over til sikkerhet i nabolandet av modige grenseloser og privatpersoner. Sørbrøden har i tillegg levert et bidrag om glemte krigsminner i området ved Rahaugen. Også John Brekke, Trond Fjeld og Helge Skaug har bidratt med artikler og informasjon om krigsårene. Alt i alt gir dette stoffet et godt innblikk i hvordan vanlige folk hadde det under andre verdenskrig.

Variert om foreningslivet

Arne Kynningsrød og Øivind Strand er mer interessert i og har bedre greie på «hest» enn de fleste på våre kanter. De skriver interessant om dette viktige husdyret som gjorde en formidabel arbeidsinnsats og også var avgjørende for framveksten av travsporten. I Berg var det mange som holdt travhester, og premiekjøringene kunne samle flere tusen tilskuere. Rokke Travselskap ble stiftet i desember 1911, og dermed kom travsporten inn i fastere former også i denne delen av distriktet.

I fjorårets årbok tok Dag Friberg for seg «Døle Pikeforening» som i mange år gjorde en stor innsats for Santalmisjonen. I denne utgaven er det blant andre foreningen «Ungbirken» som trekkes fram. Aud Kolrud, mangeårig styreleder, forteller om virksomheten som har vært drevet med stor iver gjennom tiårene etter stiftelsen i 1932. I 2020 er den i ferd med å ebbe ut.

Andre foreninger som omtales i denne utgaven, er Rokke Indremisjonsforening og bedehuset i Rokke, samt Berg, Rokke og Asak helselag. Begge disse har hatt stor betydning for folk i bygda.

Krappeto var et sentrum

Roger Glans og Solveig Mellevold har i fellesskap formulert en artikkel om Krappeto som en gang var et sentralpunkt i Haldenvassdraget. Her var det sluseanlegg og stor trafikk, men det skjedde store forandringer da Brekke kraftstasjon ble bygd i årene 1922–24. Da ble vannstanden ved Krappeto hevet med 13 meter og Krappeto sluser satt under vann.

En skummel mordhistorie fanger også interesse, nemlig «Mordet på Skredderkas». Plassen ligger på grensen mellom Halden og Rakkestad kommuner, og her ble ifølge sagnet en skredder myrdet og fraranet sine verdisaker.

Per Martin Kindem har god greie på postvirksomheten i Berg i tidligere tider. Fra 1879 huset Berg stasjon også bygdas postkontor, og artikkelen er illustrert med brev og stempler. Astrid Stenli Antonsen følger opp og skriver levende om den store betydningen Berg stasjon hadde i bygda. Her var det stor trafikk og mange mennesker som dro til og fra. Hun omtaler også Berg landhandel som lå like ved.

Utgravningen på Gjellestad

Allerede i fjorårets årbok kunne redaksjonen fortelle om den forestående utgravningen av vikingskipet som var påvist på åkeren foran Jellhaug. I løpet av denne sommeren og høsten har «Gjellestadskipet» vært gravd ut, og alt i alt har arbeidene en prislapp på over 22 millioner kroner. En rekke fotografier illustrerer artikkelen som Freddy Fagerholt har skrevet.

Beretningen om flyruten som i 1920 ble startet mellom Kjeller og Berg, hører hjemme i en atskillig senere epoke. Flyet landet og tok av på et jorde like ved Berg kirke, og trafikken ble opprettholdt i fem uker. Men et eventyr var det, og folk samlet seg i hopetall for å se maskinen lande og lette.

Trond Fjeld har flere bidrag i årboka, blant annet om Glomsrød gård og den voldsomme skogbrannen i Torpedal i 1911 da et stort område ble svidd av.

Mange er opptatt av lokalhistorien, og her finner man stoff om både store, dramatiske begivenheter og om det stille hverdagslivet. Alt i alt har «Bergsokningen» anno 2020 blitt en variert og lesverdig bok.

Kommentarer til denne saken