Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mine venner og medarbeidere har alltid oppfattet meg som en rolig og avbalansert person. Det er i alle fall det de har fortalt meg i alle år, og jeg mener vel selv at det er riktig. Men av og til blir jeg harm, og da kan hende i overkant harm. Det er jeg nå. Hvorfor?
Det gjelder de såkalte utbyggerne og den måten de omtaler andre på, de som våger å stille kritiske og nødvendige spørsmål til det utbyggerne holder på med. Kunnskapsrike, kloke og engasjerte personer som er glad i byen vår, som vil ta vare på dens verdier, og som vil medvirke til trivsel og vekst, blir stemplet som følelsesmennesker og bakstrevere som bare vil stikke kjepper i hjulene for dem som ser klart og har de spennende visjoner.
Det er spesielt ille at dette går utover folk som ikke i utgangspunktet var haldensere, men som har tatt byen til sitt hjerte, har slått seg ned her, har blitt haldensere. De har brakt med seg erfaring fra andre byer og sett det som har foregått der, de har tatt med seg personlig og ikke minst faglig kompetanse byen i høy grad har bruk for.
Ta utbyggingen ved utløpet av Tista. Jeg kan ikke spesielt mye om natur og klima, men jeg har fått med meg at de fleste fagfolk mener at havnivået kommer til å stige fortsatt, at i andre deler av verden vil hele land etter hvert bli oversvømt, og at havet også stiger her hos oss. De områdene innbyggerne gjerne vil virkeliggjøre sine storstilte planer på, ligger allerede i vannkanten. Når et stort, nytt byggverk skal reises, må en dundre pæler i hundrevis ned i lere, sand og sagmugg så larmen høres i stor omkrets, blant annet i det området jeg bor, på Rødsjordet.
Vi kan ikke bare bygge sjøboder i Halden
Men se på de flotte tegningene som presenteres, og som viser hvor fantastisk det skal bli, med vakre bygninger, balkonger mot øst og sør, sol og sommer, med parasoller og promenader. Folk med stor fagkunnskap, som for eksempel Hans Jan Bjerkely ved vår høyskole, advarer i nøkterne, saklige artikler om hvor betenkelig dette er med tanke på det vi har i vente. Er det bakstreversk føleri?
Så er det planene for Grønland. Når jeg står på et bestemt sted, ser jeg Fredrikstens mektige murer til høyre der oppe, jeg ser Immanuels kirke, mesterverket i empire til den unge arkitekten Grosch, han som «ga form til det nye Norge», og lenger oppe ved elva toppen av bygningene til Saugbrugsforeningen, hjørnestensbedriften i fem-seks generasjoner, og enda lenger oppe skimter jeg Vedenraet og Tistedal, der byens historie opprinnelig begynte rundt 1500.
Alt dette taler om den historiske sammenheng vi står i, om røtter, tilhørighet, ekthet, om tradisjoner som knytter oss sammen som samfunn; det handler om grunnleggende opplevelser som ingen andre levende vesener har, bare Homo sapiens. La derfor gjerne følelser være overskriften. Det er de som gjør oss til mennesker, ikke til maskiner.
Hvem vil ha en vorte på nesen?
Hvis du ikke skjønner dette, synes jeg synd på deg. Om vi ikke vil gi rom for og respektere slike følelser og opplevelser, da blir det et fattig samfunn vi lever i, uansett hvor rike vi ellers måtte være og hvor mange høye og kostbare bygninger med balkonger, vimpler og parasoller vi måtte sette opp. Om dette gjør at jeg havner i Bakstreverpartiet, er det helt OK for meg! Den gruppa vedkjenner jeg meg. Den vil jeg tilhøre!