Et utvalg foreslår å ta bort muligheten for å forbedre karakterer fra videregående skole før søknad om opptak til høyere utdanning, samt å fjerne tilleggspoeng.

Utvalget ble satt ned i april 2021, og fikk i oppdrag å gå gjennom regelverket for opptak til høyere utdanning. Målet var å foreslå et forståelig og fleksibelt opptaksregelverk.

En av de som fikk plass i dette utvalget, sammen med 13 andre eksperter, er haldenseren Ingeborg Laukvik.

Utvalget la fram sin rapport torsdag.

– I dag har vi et lappeteppe av tilleggspoeng og rangeringsmuligheter, der alder trumfer kompetanse. Dette fører til at mange bruker lang tid på å komme i gang med studiene, og at poenggrensene har blitt kunstig høye. Det gir oss ikke bedre kandidater eller arbeidstakere, og det har store samfunnsøkonomiske kostnader, sier leder Marianne Aasen av Opptaksutvalget i en pressemelding.

Utvalget, som ble satt ned i 2021, fikk i oppdrag å gå gjennom regelverket for opptak til høyere utdanning. Målet var å foreslå et forståelig og fleksibelt opptaksregelverk.

Vil fjerne alle tilleggspoeng

Blant forslagene utvalget fremmer, er å fjerne alle tilleggspoeng. I dag kan en skaffe seg studiepoeng ved å gjennomføre blant annet førstegangstjeneste og folkehøyskole. En kan også få studiepoeng for alder. Utvalget mener poengene forsinker oppstarten i høyere utdanning, særlig på studier med mange søkere.

Mange ønsker å pynte på karakterene etter å ha gjennomført videregående skole. Utvalget foreslår at slike forbedrede karakterer ikke skal telle i opptaket.

Utvalget opplyser samtidig at det skal være mulig å ta nye fag etter fullført videregående, men ikke forbedre karakterer en allerede har fått mens en gikk på videregående.

Søkere som trenger en ny sjanse, kan i stedet ta en opptaksprøve, skriver utvalget, som foreslår en kvote på 20 prosent for dette.

Det skal være mulig å ta nye fag etter fullført videregående, men ikke forbedre karakterer.

– Jeg er spent

Ingeborg Laukvik er et kjent fjes i Halden, som daglig leder i Halden Næringsutvikling.

Nå har hun også brukt tid og delt av sin kompetanse i Opptaksutvalget.

– Det har vært interessant og givende å få være med på et slikt arbeid, sier hun til HA.

– Nå er jeg veldig spent på hvordan forslagene våre blir mottatt. Vi foreslår å legge om hele systemet og lage en helt ny modell, som blant annet gjør at man kan konkurrere om studieplasser ved å ta en opptaksprøve.

Utvalget har bestått av 14 eksperter med ulike bakgrunn.

– Diskusjonene har tidvis vært krevende, for det er et komplekst regelverk i dag. Samtidig har det vært veldig lærerikt å få dypdykke i dette sammen med veldig dyktige folk.

Hun håper det blir stort engasjement rundt opptakskravene for høyere utdanning framover. Som hun sier selv – det er et tema veldig mange har et forhold til.

– Mange har planer om å starte på en utdanning, og de fleste kjenner et barn eller et barnebarn som vil studere. Så dette tror jeg vil engasjere mange og vært et tema rundt mange middagsbord framover.

Mener det er på høy tid å rydde opp

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) mottok utvalgets anbefalinger. Han peker på at det er på høy tid å rydde opp i dagens opptakssystem.

– Det gir ikke mening at norsk ungdom skal bruke årevis på å ta opp fag og samle poeng før de kommer i gang. Vi ønsker at flere skal komme i gang med studiene raskt, sier han.

Nå vil han foreslå for regjeringen å sende rapporten på høring.

– Det som er helt sikkert, er at alle eventuelle endringer i opptaksregelverket skal varsles i god tid. Og det er ingen endringer som kommer over natta, sier Borten Moe.

Forventer forslag fra regjeringen

Høyres talsperson for forskning og høyere utdanning, Kari-Anne Jønnes, mener at utvalget har gjort en god jobb med å foreslå endringer til opptaksprosessen.

– Forslagene har gitt oss et godt utgangspunkt for spennende diskusjoner. Det er mange interesser og hensyn. Vi forventer at regjeringen snart kommer tilbake til Stortinget med et forslag til et enklere og bedre opptakssystem for alle som vil søke høyere utdanning, skriver hun i en e-post til NTB.

På sin side er Norsk studentorganisasjon (NSO) skeptiske til forslaget om en standardisert opptaksprøve som en vei inn i høyere utdanning. De opplyser samtidig at utvalget har presentert flere gode forslag.

– Alle skal ha like muligheter til å kunne komme inn i høyere utdanning. Vi er redde for at en opptaksprøve vil favorisere en spesifikk gruppe, nemlig dem som er flinke til å pugge og har nok ressurser til å forberede seg til en slik prøve, opplyser leder Maika Marie Godal Dam i NSO til NTB.

Fakta om forslagene til endringene i opptakssystemet til høyere utdanning

Et utvalg la torsdag fram sin rapport om hvordan en kan forbedre opptakssystemet til høyere utdanning, dette foreslår utvalget:

* Ordningen med en egen kvote for førstegangsvitnemål og ordinær kvote erstattes med én karakterkvote hvor alle konkurrerer med karakterene fra første gang fagene ble bestått. Dette skal gjelde 80 prosent av studieplassene.

* 20 prosent av plassene settes av til en opptaksprøvekvote. I dag kan søkere uten karakterer fra videregående oppnå studiekompetanse via andre ordninger, som realkompetanse. Disse vil kunne ta opptaksprøven for å kunne konkurrere seg inn på studier med flere søkere enn plasser.

* Avvikle dagens ordning med alders- og tilleggspoeng. I dag er det mulig å opparbeide seg poeng for alder og blant annet for førstegangstjeneste, fagskole og folkehøyskole.

* Forbedrede karakterer skal ikke telle i opptaket.

* Det skal være mulig å ta nye fag etter fullført videregående

* Videreføre dagens ordning med spesielle kvoter for nordnorske søkere og søkere med samisk, språkkompetanse. Erstatte kjønnspoeng med kvoter for kjønn på noen utdanninger.

* Muligheten til å sette karakterkrav for å komme inn på en utdanning foreslås avviklet. Det gjelder blant annet dagens karakterkrav for lærerutdanninger og sykepleierutdanninger. Bestått skal bety at vedkommende er kvalifisert til en studieplass som er ledig.