Svar på Kjøges leder onsdag 17.desember 2020:

Redaktør Kjøge kommer med noen stikk til det vi til dels antar er til oss i Fortidsminneforeningen i Halden. Skal ethvert nytt byutviklingsprosjekt bli slått til jorda? Nei selvfølgelig ikke. Det er de utviklingsprosjektene der vi ser at kvalitet og tilpasning til Haldens unike bymiljøer er blitt nedprioritert fremfor maksimering av etasjer og med fasader, uttrykk og byrom som ikke innehar de kvalitetene en bør sette som standard for god byggeskikk i 2021. De er det, som bør slås til jorden så byggestøvet virvles opp!

Haldens bymiljøer har et særskilt behov, de krever rett og slett ekstra tilpasning. Får man til god tilpasning til eksisterende bymiljøer vil større deler av befolkningen stille seg bak byutviklingsprosjektene og prosjektene vil snakkes opp, folk vil ønske å bosette seg der og slik også vekke andres interesse. Vi haldenserne er rett og slett bortskjemte i den materielle kulturarven som omgir oss. Knapt noen andre byer kan skilte med en slik militær empirparade av bygninger som vi lever i til daglig. Streder, smug, lave uthus i bakgårder og høyreiste staselige bygårder på rekke med de strammeste fasader og gesimser Norge kan oppvise. Grosch, Gjedde, Garben, Wille, Suhrke og Borg; - vær hilset! Vi beveger oss mellom, og arbeider i, bygninger med stor kulturell verdi som enkeltbygg og som del av unike bygningsmiljøer. Å tilpasse nye bydeler og bygninger til Haldens eksisterende bygningsmasse krever stor innsikt i, og forståelse for, kulturarven vi forvalter. Kan det sidestilles med å trekke den enkle konklusjonen at Haldenserne ikke ønsker byutvikling?

Byutvikling rommer så uendelig mye mer enn høyhus og monotone fasader. Byutvikling handler også om fuglekvitter, barn som leker ute, byrom du ubevisst setter deg ned i fordi det oppleves som et godt sted å være og et godt sted å beskue omgivelser fra. Byutvikling handler om mangfold og variasjon. I Halden handler byutvikling blant annet om antall etasjer som egner seg i en by med forholdsvis lav bebyggelse og om volumer, materialbruk og farger.

Vi haldensere vet hva gode byrom er, vi vet hvor vi vil oppholde oss, vi kjenner til kvaliteten på og variasjonen i ulike materialer og overflater på bygningene våre og vi vet hvor goldt og kaldt det kan oppleves å vandre langs Aker brygge eller Sørenga i Oslo en mørk vinterdag.

Et eksempel som kan oppvise god tilpasning til Haldens identitet, egenart og verdier er skissene for utbyggingen på Jernbanetomten. “Målet er at mulighetsstudien skal være et fundament for en framtidsrettet plan som sikrer at området utvikles i takt med Haldens identitet, lokalsamfunnets behov og ønsker, og en bærekraftig utvikling” uttaler kommunen.

Prosjektet er riktignok på et tidlig stadium, men som kommunens byplanlegger, Erik Vitanza, sier så har vi nå den unike muligheten til å plukke det beste fra tre ulike løsningsforslag for så å skape den typen byutvikling som er byen vår verdig, et spennende nytt sentrumsområde. Det er med slike tilnærminger man får med seg befolkningen. Når det kommer til nye byutviklingsprosjekter er det ikke slik at vi i Fortidsminneforeningen mener at det bare skal bygges kopier av gamle hus eller sjøboder. Det vi imidlertid må kunne forvente er at man utformer bygningene på en måte som respekterer den historiske byen.

Forslagene som har kommet på jernbanetomta viser at dette går an. Ser vi på LPO/Cowi sitt forslag har man klart å lage moderne leiligheter som har volumer, materialer og farger som respekterer byen det skal bli en del av. Sett bort fra høyder, er vi godt fornøyd med hvor variert og godt tilpasset forslagene fremstår. De tar opp i seg uttrykk vi mener forener en ny bydel med det eksisterende Halden uten å etterape empirebyen. De trykker ikke på copy og paste og ender opp med helt like volumer og fasader slik det er tilfelle med planene for Fredrikshalds brygge på Tyska. Prosjektet på Tyska må det være lov å si er rett og slett veldig dårlig utformet. Ensformig, med lite variasjon og svært lite tilpasset Halden. Kommunen burde kanskje sluppet løs Vitanza også her? Prosjektet påvirker også sikten fra Rød herregård, men det skal vi ta for oss senere. I planene for Jernbanetomten er det i stedet tenkt oppholdsrom, mellomrom, flere varierende kontaktflater med fjorden og en bydel man umiddelbart blir trukket til, steder man har lyst til å oppsøke.

Noe av det som har kjennetegnet Halden tidligere er kontaktflaten med fjorden, etterhvert som byen har blitt modernisert har høyere bryggekanter blitt normen og det skal godt gjøres å kunne dyppe tærne i vannskorpen noe sted utenom Roklubbens flytebrygge. Arkitektene som har jobbet frem mulighetsstudiene har hentet frem det gode samspillet mellom fjord som møter mindre grønne lunger innimellom bebyggelsen hvor det vil oppstå fugleliv, lekeområder for barn og mulighet for kajakkpadlere og badende. Dette borger for en god byutvikling. Slike planer tror vi byens befolkning vil støtte. Går man inn i en prosess med det mål å forankre grunnlaget til befolkningens behov og med et bærekraftig perspektiv hvor utendørs oppholdsrom, grøntstruktur og byens sterke identitet knyttet til fjorden gjenetableres uten å gå på bekostning av eksisterende kulturinstitusjoner og fredede områder skal det mye til for å ikke vekke haldensernes interesse. Ja, for ikke å si, får det til å gløde av iver i øynene deres.

Vi ser frem til hvordan prosjektet på jernbanetomta kan bli et byutviklingsprosjekt hvor bevaring og fornyelse går hånd i hånd. Og håpe at det innehar de kvaliteter som gjør at haldenserne trykker det til sitt bryst og at det kan fungere som forbilde ved utvikling av nye områder av byen vår.

Så håper vi å slippe at Kjøge setter eldre bevaringsfolk opp mot yngre boligkjøpere.

LES OGSÅ: Ønsker Halden fornyelse?