Gå til sidens hovedinnhold

Hvor er det blitt av Halden Ap?

LEDER

Halden Arbeiderparti har vært igjennom en lang, hard og svært opprivende periode. Forut for valget i 2015 tydet alt på at partiet var i ferd med å forandre seg. De gamle partitoppene tapte maktkampen, og forsvant sakte, men sikkert ut. En etter en. Det kom inn nye koster, og ikke minst; partiet åpnet seg opp, ble transparent – og det ble jobbet for en helt ny og mye mer moderne partikultur. Halden Arbeiderparti markerte seg som et offensivt og tilstedeværende opposisjonsparti.

I de fire årene som fulgte ble maktkampen i partiet svært synlig. Særlig mot slutten av perioden. En helt ny fraksjon tok opp kampen mot den nye ledelsen. Vi husker alle at dette kulminerte i et dramatisk møte i kantina på Risum ungdomsskole like før valget i 2019.

Det konkrete slaget sto om Os-prosjektet, men det lå en renspikka maktkamp bak. Partitoppene tapte, trakk seg og forsvant. Igjen fikk partiet en ny ledelse med ordførerkandidat Linn Laupsa og den nye gruppelederen Helge Bergseth Bangsmoen i spissen. Rutinerte Wenche Olsen, fra «gamle Ap» ble partileder.

Halden Arbeiderparti ble så med i den nye rødgrønne koalisjonen. Skadeskutt og haltende, men i live. Valgresultatet var dårlig, men ikke så katastrofalt som mange nok hadde fryktet. Ap er det største partiet i koalisjonen som nå styrer Halden-politikken. Sånn sett er partiet tilbake ved roret i den gamle industribyen ved Iddefjorden.

I det halvannet året som er gått siden valget, har det vært uvant mer ro i Halden-politikken. Opposisjonens stadige uro for uvøren pengebruk har vært den store saken – sammen med en langdryg landing av det berømte Os-prosjektet.

Midt i dette har Halden Arbeiderparti hatt mulighet til å markere seg. Partiet har uten tvil et sterkt behov for å gjenreise tilliten blant sine potensielle velgere etter den lange og opprivende interne maktkampen. Linn Laupsa bør vise fram sin kraft og vilje til å lede partiet med pondus og stødighet.

Vi har ikke registrert at det har skjedd. Verken fra hennes, eller fra partiets side. Snarere har vi inntrykk av at Halden Arbeiderparti er blitt et kjedelig og grått posisjonsparti – blottet for pondus, og med liten vilje til å markere seg. Det er ingen saker som får blodet til å bruse, og det er ingen som går foran og viser vei. I motsetning til hva for eksempel Arve Sigmundstad gjorde i forrige periode.

Enda verre; den åpne partilinja synes å være borte. Er Halden Arbeiderparti igjen blitt et lukket parti der diskusjoner og avgjørelser tas av noen få?

Dette gjelder ikke bare partiet. Arbeiderbevegelsen i Halden var i en årrekke en kraft. Sånn er det ikke lenger. Verken LO, fagforeningene, lokallagene eller partiet er aktivt på banen – ennå det er nok av saker å markere seg i.

Det kan hende vi tar feil; men vi skriver dette på vegne av offentligheten i byen vår. Og det er her velgerne er representert. Interne samtaler posisjonspartiene imellom kommer i liten grad ut til velgerne.

Halden-samfunnet trenger en vital, offensiv arbeiderbevegelse som skaper tillit, og står opp for de verdiene den er tuftet på.

Arbeiderpartiet sliter også nasjonalt. Merkesakene kan synes vanskeligere å feste grep om i et moderne samfunn i 2021. Det er få byer dette er blitt mer synlig i enn Halden.

Dette er signaler den lokale partiledelsen bør ta på alvor. Hvis partiet ønsker økt oppslutning, må partitoppene i det minste begynne å markere seg.

Kommentarer til denne saken